Kronprinsen satte fart på Forskningsdagene

Kronprins Haakon satte fart i åpningen av Forskningsdagene da han startet en rakett på Universitetsplassen fredag. Over hele landet tar forskere sine prosjekter og eksperimenter ut på gata og tegner og forklarer for nysgjerrige sjeler.

Kronrpins Haakon satte fart i åpningen av Forskningsdagene da han startet en rakett på Universitetsplassen fredag. Over hele landet tar forskere sine prosjekter og eksperimenter ut på gata og tegner og forklarer for nysgjerrige sjeler.

Sammen med flere hundre skoleelever fikk kronprinsen en omvisning på Forskningstorget som er satt opp på Universitetsplassen i Oslo. Han rakk både å lage gørrete slim og sende opp en rakett før han forlot stedet.

På Forskningstorget kan vitebegjærlige i alle aldre se utstillinger og delta i aktiviteter som i år har kjemi som hovedtema ettersom 2011 er det internasjonale kjemiåret.

Inne i teltet til Forskerfabrikken – en forening som tilbyr kurs om forskning til barn og unge – fikk kronprins Haakon kyndig veiledning i å lage slim, mens han på Romfabrikken fikk æren av å avfyre en simulert rakett – komplett med røyk og smell.

På andre stands på Universitetsplassen kan man blant annet leke CSI-ansatt og delta i løsningen av en krimgåte, finne ut hvilken seigmann som strekker seg lengst, finne DNA i bjørnemøkk og få svaret på spørsmålet om man kan koke te av tånegler.

Kjemi i hverdagen

Forskningsrådets administrerende direktør Arvid Hallén holdt åpningstalen da Forskningsdagene ble offisielt åpnet, og pekte blant annet på at det er mer kjemi i hverdagen en folk flest tenker på.

– Det er kjemi i skismurning, kjemi i fyrverkeri og kjemi når man trener, sa Hallén, som kunne fortelle at kronprins Haakon spurte ham om hvem som hadde bestemt at det skulle være kjemiår i år.

– Det er nok kjemikerne det, svarte Hallén.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland (SV) kunne tre støttende til på dette punktet og opplyste i sin tale at nok også FN hadde en finger med i den avgjørelsen.

Hele landet

Forskningsdagene varer helt ut neste uke, og det er aktiviteter over hele landet. I over 60 byer planlegges det rundt 100 arrangementer i forbindelse med arrangementet, og statsråd Aasland kunne i sin tale ikke unngå å peke på kreativiteten i arrangementene over det ganske land.

– I Stavanger er det forsker stand-up, i Moss er det mosselukta, i Bergen tar man fram lommelykta, slår av lyset og besøker Akvariet om natta, mens i Honningsvåg slår man fast at kjærlighet dreier seg om kjemi, mens sex er fysikk, sa en humrende og svært fornøyd minister.

Å gjøre forskningen mer allment kjent og tilgjengelig kan også være en mulighet til å øke interessen for disse fagene, mente hun.

Prisutdeling

Statsråd Aasland delte også ut Forskningsrådets pris for fremragende forskningsformidling. I år gikk prisen til økonomiprofessor Kalle Moene ved Universitetet i Oslo.

Juryen for denne prisen pekte i sin begrunnelse blant annet på at Moene har en egen evne til å forklare komplekse økonomiske problemer for folk flest.

I sin forskning arbeider Moene blant annet med hvordan inntekt og velstandsfordeling henger sammen med organiseringen av arbeidsmarkedet og økonomiske institusjoner.

Juryen for formidlingsprisen peker på at Moene har en evne til å formidle langt utenfor fagets grenser, og at han er mye brukt som kommentator og spaltist og har en omfattende produksjon av kronikker, innlegg og populærvitenskapelige artikler.

Prisen er på 250.000 kroner.