Yrkesfagene hva nå?

BNL har tenkt - og vi har lenge hatt forslagene klare. 1. september i fjor sendte vi brev til Utdanningsdirektoratet, med kopi til Kunnskapsdepartementet og alle partiene på Stortinget, med en rekke vidtgående forslag om hvordan fagutdanningen må endres for å sikre nødvendig yrkesfaglig dybdekompetanse. De viktigste forslagene er:

1) Alle elever skal ha rett til å arbeide i ETT lærefag fra første dag på skolen (utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk består av 22 fag). Slik vil elevene få kunnskap og ferdigheter i valgt lærefag fra første dag. De elevene som trenger noe tid til å velge fag må få arbeide innenfor et relevant spekter av de 22 fagene. Det skal videre kun være faglærere som underviser i yrkesfag; for eksempel tømrer i tømrerfaget, maler i malerfaget, og selvsagt norsklærer i norskfaget. Videre må fellesfagene yrkesrettes på yrkesfagenes premisser.

2) Utdanning i lærefag med færre enn 150 løpende lærekontrakter må legges til nasjonale eller regionale læringssentre noen få steder i Norge. Dette gjelder for om lag halvparten av lærefagene innen bygg og anlegg. Mangel på lærerressurser medfører ofte dårlig opplæring for de mindre fagene. Ved å samle ressursene i læringssentre vil man etablere levedyktige fagmiljøer som kan gi god opplæring, utvikle fagene og sikre rekrutteringen. Resten av skolene kan da konsentrere seg om de større fagene i utdanningsprogrammet.

3) Det er videre behov for noen fag å kunne ha fordypning i deler av lærefag i læretiden. Dette er særlig viktig for de sammenslåtte fagene.

4) Yrkesutdanningen må være et løpende samarbeid mellom skole og bedrift. Vi ønsker å se på den danske vekslingsmodellen som modell også for Norge. Vi ønsker en modell hvor elevene først går noen måneder på skolen for å lære grunnleggende ferdigheter innen HMS og lærefag. Deretter veksles opplæring mellom bedrift og skole gjennom resten av læretiden, normalt fire år. Skole og bedrift vil da sammen ha et helhetlig ansvar for utdanningen etter de fastsatte læreplaner.

Situasjonen for yrkesfagene i Norge er katastrofalt dårlig. Yrkesfagutdanning beskrives ufortjent som lavere utdanning, og vi har store problemer med rekrutteringen. Byggenæringen har gått fra å være en erfaringsbasert næring til å bli en erfarings- og kunnskapsbasert næring. Som en parallell til den akademiske utdannings- og karriereveien, trenger vi derfor en selvstendig og frittstående yrkesutdanningsvei fra grunnleggende fagkunnskap til høyre fagutdanning. Denne må bygges opp slik at det er mulig å ha en karriere innenfor fag og håndverk – på yrkesfagenes og arbeidslivets premisser.

Vårt forslag har fire søyler: Fagutdanning i videregående skole, poenggivende videreutdanning i lærefag, offentlig finansiert fagskole, og etablering av yrkesbachelor.

Fagutdanning: Den videregående skolen i Norge organiseres med to programmer eller retninger, et for studiespesialisering, hvor man normalt blir forberedt for videre studier ved høyskoler eller universiteter, og et for yrkesfagutdanning hvor man utdannes i et lærefag etter de behov som arbeidslivet har. Utdanning skal gjennomføres etter vekslingsmodellen. Den tunge yrkesteorien kan da gjennomføres mot slutten av læretiden hvor lærlingene har de beste forutsetninger for å tilegne seg kunnskapen. Læretiden avsluttes med en fag-/svenneprøve som består av en yrkesteoretisk eksamen og en praktisk prøve med en varighet på minst en uke.

Poenggivende videreutdanning i lærefag: Etter fag-/svennebrev finnes det i dag ingen mulighet til videre formell utdanning innenfor lærefagene. Det gjennomføres hvert år en rekke kurs av kortere varighet innenfor næringen, men ingen av kursene er i dag satt i et system for en mer omfattende videreutdanning i lærefag. BNL foreslår at det etableres et nasjonalt (offenlig) system for poenggivende videreutdanning med omfang fra 50 til 500 timer. Kursene skal være modulbaserte og tilbydere kan være de enkelte bransjer i næringen, videregående skoler, fagskoler mv. Eksempler på videreutdanning er restaurering, lafting, bygningsvern, industriell bygging mv. Gjennomført kurs avsluttes med en praktisk/teoretisk eksamen som gir et nasjonalt eksamensbevis. Modulene må bygges opp slik at de kan brukes som grunnlag for å komme inn på fagskole, mesterutdanning, eller ingeniørutdanning.

Offentlig finansiert fagskole: Fagskolene er vanligvis ikke offentlig finansiert, med unntak for en del tekniske fagskoler. Her skal vi utdanne våre byggeledere, mellomledere og prosjektledere med solid kunnskap i matematikk, statikk, beregninger, byggeprosess og -sak. Fagskolene må fullfinansieres av det offentlige, på lik linje med høyskoler og universiteter, og fagskolen må gi poeng slik at eventuell overgang til ingeniørstudier blir sømløs.

Yrkesbachelor: Vi mangler i dag en høyere yrkes-/håndverksfaglig utdanning, med to unntak: En fireårig bygningsvernlinje på høyskolen i Sør-Trøndelag som fører frem til bacheloreksamen, og et forsøk med treårige statsstipendiater innenfor håndverk på Maihaugen, Norsk Håndverksutvikling. Det bør på disse og andre egnede områder utvikles egne yrkesbachelorutdanninger hvor yrkesfagene og håndverkene, ikke akademia, er premissleverandør. Slik sikres arbeidslivet tilgang på nødvendig yrkes-/håndverksfaglig spisskompetanse. Over tid er det ønskelig også å bygge opp en masterutdanning som bygger på yrkesbachelorutdanningen. Slik vil vi kunne tilby en helhetlig og attraktiv utdanningsvei i yrkesfag – og for yrkesutøvere.

Vi har tenkt, spørsmålet er nå om regjeringen og partiene på Stortinget tør tenke videre i praktisk retning sammen med oss!