Kostbart regn

Det har vært mange nedbørsrekorder dette året. Ingen har noen garanti for at det ikke skal bli flere. Det er allerede registrert mange store skader som følge av flom og nedbør. Både privatpersoner, forsikringsselskaper og offentlige etater må betale dyrt for det våte været.

Vi ser også store avlingsskader i landbruk og hagebruk.

Nå begynner politikerne å våkne av dvalen. De erkjenner at dette problemet må tas med langt større alvor enn før.

Nylig arrangerte KS en egen konferanse om problemene som nå begynner å ri kommunesektoren som en mare. I mange kommuner fylles også egne bygg av vann og kloakk på grunn av at ledningsnettet ikke er dimensjonert for å ta unna alt overflatevannet. Det er også store skader på eiendom, veier, andre anlegg og på hage- og parkanlegg.

I mange kommuner har man tillatt en så stor fortetting at det snart ikke lenger er en grønn flekk igjen som kan absorbere vannet. Eplehager og gressplener er blitt byggetomter. Nylig var Asker den kommunen i landet som var våtest. Dette er kanskje også den kommunen hvor det har vært mest fortetting. Asker-syndromet begynner å bli kjent i forskningsmiljøet.

Når man bygger nye bygg og boliger, må man forstå at det er grenser for hva det eksisterende ledningsnettet kan ta i mot. I mange kommuner er avløpsnettet allerede sprengt for lenge siden.

Kommunene har trøstet seg med den berømmelige dommen i Høyesterett som frifant Stavanger kommune for et søksmål fra IF etter en overforsvømmelse som påførte store skader. Fra Anders Kirkhus i Sintef Byggforsk er vi blitt gjort oppmerksom på at denne dommen kanskje ikke kan brukes som et skalkeskjul for ikke å gjøre noe med vann og avløp i kommunesektoren.

1. juli 2007 fikk TEK-97 et nytt kapittel 11. Det er videreført i TEK10, §§ 15-8, 15-9 og 15-10. Dette skulle i teorien slå beina under Høyesterettsdommen, skriver han i et notat til oss.

Han siterer et utdrag:.: "Bortledning av overvann og drensvann skal skje slik at det ikke oppstår oversvømmelse eller andre ulemper ved dimensjonerende regnintensitet." (TEK10 § 15-10).

Det skulle være klare ord for pengene. Nå er det bare å starte planleggingen, sikre finansiering og starte arbeidet. Vi har ingen tid å miste.

Følger vi dagens investeringsplaner vil det gå 200 år før problemet er løst.

Det vil i år bli utbetalt hundrevis av millioner av kroner etter flomskadene. Forsikringsbransjen har for liten kontroll over hvordan erstatningsbeløpene etter rekordflommen blir brukt, advarer NHO. Organisasjonen mener bransjen kan bidra til å finansiere den svarte økonomien.

Det kan virke som forsikringsbransjen holder seg for nesa mens de deler ut pengene, sier direktør for Byggenæringens Landsforening (BNL), Audun Lågøyr, til Dagbladet.

Dette er en sak man også må rydde opp i. Det må være mulig å få et system hvor det dokumenteres hva pengene brukes til.

PS

Ordførerne i Gausdal, Nord-Fron, Dovre og Sel møter i dag Olje- og energidepartementet for å be om økonomisk støtte, melder NRK.

– Vi har 200 skader bare i vår kommune, og samlet dreier dette seg om 25-30 millioner kroner, sier ordfører Mona Nikolaisen i Gausdal.