Westerdals

Westerdals

Sted: Oslo

Prosjekttype: Høgskole

BTA: 4.500 kvm

Byggherre:
Anthon B. Nilsen Eiendom

Leietaker: Westerdals

Totalentreprise:
Veidekke Entreprenør

Kontraktsum eks mva:
80 mill kroner

Arkitekt og LARK:
Kristin Jarmund Arkitekter

LARK tursti og utomhus:
LPO Arkitekter

Rådgivere: RIB: Munthe-Kaas & Udnes - RIA: Brekke & Strand Akustikk - RIG: HP Jensen - RIBrann: Multiconsult - RIE: Sweco - VD rådgiver teknisk VVS/EL: Itech - RIV: Asplan Viak - Rådgiver overlysglass mot terreng/asfalt: Sintef Byggforsk

Underentreprenører og leverandører: Banebelegg: BBM Sverige - Blikkenslager: Blikk og Montasje - Branntetting: Kaefer - Epoxy belegg: Epoxy Betongservice - Foldevegger: Miljøvegger - Gartnerarbeid: Tronslien - Glass og aluminium: Arcers / Bøckmann - Taktekking: Icopal Tak - Himling: Bærum ByggMontering - Lås og beslag: Norsk Nøkkelservice - Rekkverk og trapper: Rosmek - Maler: SBBM - Solavskjerming: Vental Solex - Sprengingsarbeider: GJ Entreprenør - Trappeelementer: Nor-Element - VVS ventilasjon: Randem & Hubert - VVS rør: Oras - Fasadeplater: STO Norge - Glass: Arcers, Latvia

Vulkan i Oslo er som en smeltedigel, der nye bygg med vidt forskjellige funksjoner stadig fyller opp det gamle industri-området. Nå er også Westerdals School of Communication på plass.

Westerdals School of Communication (WSoC) er en privat skole innen reklame og kommunikasjon. Strategisk kommunikasjon – hvordan ideer utvikles, formes og kommuniseres i arbeidslivet er sentrale begreper for studentene.

Allerede her ligger det i kortene at designet på den nye skolen nødvendigvis måtte skille seg ut. Konseptet skulle være utfordrende og signalisere et budskap til omgivelsene.

– Westerdals er en skole som skal synes, en identitet med et eget ansikt utad. Fasadeuttrykket skal gi en god indikasjon på hva som foregår på innsiden; spennende prosjekter, kreativitet og overraskelser, sier arkitekt Francis Brekke hos Kristin Jarmund Arkitekter.

Også ny tursti
Denne delen av Vulkanområdet var tidligere en parkeringsplass, og var i byggherre Anthon B. Nilsen Eiendoms (ABNE) eie. Beliggenheten er verdt å nevne. Kvalitetene i tomta forsterkes ved to viktige elementer i området. En park, kalt Kuba, i nord og Akerselva i øst. Nærmeste nabo i sør er det Nye Broverkstedet. Plasseringen av et fremtidig bygg ville ligge innenfor 4-meters grensen. En avtale som kommunen godkjente, sikret byggetillatelse mot at ABNE etablerte og driftet en tursti fra nord, rundt bygget langs vassdraget og ned til gangbroen over Akerselva.

– Våre kalkyler var fra tiden før nedturen i finansmarkedet. Det første konseptet fra Kristin Jarmund Arkitekter hadde en mer komplisert utkraging, og innovative løsninger med solfangere i fasaden. Vi var opptatt av å få til et prosjekt som leietaker WSoC kunne finne forsvarlig å leie. Det var ikke noe poeng i å utarme deres konsept, sier prosjektdirektør i ABNE, Yngve R. Iversen.

Arealknapp tomt
Veidekke Entreprenør har bidratt i tidligere prosjekter på Vulkan og var igjen aktuell som totalentreprenør.

– Vi samarbeidet med Veidekke om Sandvik Tamrock på Lahaugmoen, og vi ønsket å fortsette videre her nede. Veidekke, Westerdals, arkitektene og vi satte oss ned og regnet oss frem til en målpris. Vi visste jo hvilke summer skolen hadde til disposisjon. Det gjaldt å få mest mulig undervisningsareal ut av den trange tomta, forklarer Iversen.

– Det var en knalltøff prosess. Vi kastet ut en del elementer for å få til de nødvendige kostnadskuttene. Men i samarbeid med ABNE og Veidekke kom vi frem til et nytt konsept, sier arkitekt Brekke.

– For å kunne løse skolens romprogram innenfor den trange tomta, var det en løsning å ha en underetasje som er større enn resten av bygget. En spalte mellom hus og terreng som gir dagslys i de underliggende deler, sier han.

Med ryggen kun noen få meter fra Akerselvas nå frådende vannmasser er det naturlig å tro at grunnforholdene ville være spesielt utfordrende. Men Akerselva gikk i sitt vante løp og så ingen grunn til å endre verken retning eller kurs.

– Nei, grunnforholdene var uproblematiske. Vi hadde ikke engang vann i byggegropa, sier anleggsleder i Veidekke, Øyvind Carlsen.

Tøff betongperiode
Men Akerselva var allikevel lunefull på sitt vis. Den ekstremt kalde vinteren, da frostrøyken drev nedover de delvis tilfryste råkene, gikk hardt utover helsa til Veidekkes betongarbeidere. I løpet av vinteren hadde alle, på et eller annet tidspunkt, sykefravær pga. det rå og kalde klimaet.

Sort boks, gult hull
Den sorte fasaden er en tradisjonell bindingsverksvegg med et luftet pussystem. Kontrastene i enkelte inntrukne karnappvinduer med gul besetning forsterker det sorte volumet. Det er vanskelig å lese de klare etasjeskillene i bygget, siden vinduer er tilsynelatende tilfeldig plassert i fasadene.

Lysgraven gir ikke bare tiltrengt lys inn og ned, men også opp og ut. Etter mørkets frembrudd fungerer den som nærbelysning for Kuba, Akerselva og smuget mellom skolen og Nye Broverkstedet. Uttrykket på huset skal illudere en sort boks som svever i et gult hull i bakken. Veggene og gulvarealer i underetasjen er gulmalte og lys og refleks slår opp og skaper nettopp den tiltenkte effekten man søkte etter.

For å kunne etablere en fremtidig, tørr underetasje, måtte glassarealet i lysgraven nitidig prosjekteres for å finne de holdbare og gode løsningene.

Latvisk glassløsning
– Hovedfokuset var å få overlysglasset sklisikkert, funksjonelt og ikke minst tett. Dessuten måtte det kunne tåle fysiske belastninger. Vi vet ikke om noen prosjekter i Norge der glass har blitt brukt på denne måten i et slikt omfang, sier Carlsen. Lysgraven skal tåle ferdsel og nysgjerrige blikk fra de som eventuelt ønsker å få et innblikk ned i kreativiteten i underetasjen. Skli-sikringen på glassoverflatene er en knapt synlig tape, lik den som brukes på skateboard.

– Glassleverandører er Arcers fra Latvia. Det var en overordnet avgjørelse i Veidekke om at vi skulle gjøre dette som et prøveprosjekt for innkjøp opp i mot bedrifter i Baltikum. Erfaringen er at monteringsdelen her på plassen ikke har utgjort noen forskjell, men på prosjektering må man ha direkte kontakt. Telefonsamtaler og mail er greit, men språkutfordringene krever også direkte kontakt. Enten at Arcers kom til oss eller at vi dro til Latvia innimellom, sier Veidekkes prosjekteringsleder, Morten Skjølaas.

Westerdals har inngangspartier i øst og vest, og man kan se gjennom hele etasjen fra det ene til det andre. Sort og gult preger interiøret. En åpen himling sammen med frilagt og støvbundet betong gir et tidsriktig, røft industripreg.

– Et moment var viktig i utformingen av inngangspartiene. Som i resten av uteområdene på Vulkan så skal første etasje være åpen for publikum på dagtid. Man skal kunne bruke turstien, benytte seg av kantinen, eller sitte på uteserveringen ut mot Akerselva, poengterer Brekke.

Åpen himling
Gesimshøydene var låste, og for å få løst skolens romprogram måtte det komprimeres inn i fire etasjer over bakkeplan. Hele bygget har åpen himling, en nedsenking ville være en umulighet og heller ikke gitt samme romfølelse.

– Det skulle være en ryddig himling, med lagvis oppbygning. De store tekniske knutepunktene måtte i størst utstrekning unngås. Åpen himling krever god prosjektutforming, og ikke minst, stiller det store krav til den håndverksmessige utførelsen, påpeker Carlsen.

Utomhus
LPO arkitekter har det overordnede koordineringsansvaret for utomhusområdene på Vulkan. Selv om utearealene ikke er veldig omfangsrike, er de en viktig del av Vulkanområdet. Mens det før ikke var fysisk mulig å gå fra Kuba til Vulkan uten å gå via Maridalsveien, er denne passasjen nå åpen. Westerdals har også fått en mulighet til å flytte undervisningen ut i sitteamfiet i nordvest. I amfiets trapper er det som i de andre uteområdene investert i et snøsmelteanlegg. Dette var en utgift ABNE fant regningsvarende med tanke på sikkerhet, rengjøring og vedlikehold.

Turstien som det arbeides på nå vil gi en «allemannsrett» til det umiddelbare nærområdet og langs Akerselva. Ansvaret for denne, uteområdet og gatesmuget til Nye Broverkstedet er det Kristin Jarmund Arkitekter som har ansvaret for.

– Underveis, ut i fra hva vi har erfart, har vi flyttet penger rundt i prosjektet og lagt dem inn andre steder der det var større behov. Skolen er et resultat av at Veidekke, med en svært erfaren byggeledelse, la seg i selen og kunne rådgi oss med gode løsninger. Et prosjekt som er bedre enn det vi skrev kontrakt på – og levert i tide, sier Yngve R. Iversen i ABNE.

Både Veidekkes Øyvind Carlsen og Morten Skjølaas synes prosjektet har vært spennende og erfaringsrikt å være med på. De har begge besøkt skolen på kvelden og sett virkningen av lysgraven, og liker det de ser.

– Vi pleier å bruke Bellona-bygget her på Vulkan som et referanseprosjekt. Selv om Westerdals var en kontrakt inngått med lave konjunkturer, vil vi nok bruke skolen som et eksempel på at det går an å bygge både et signalbygg og en skole til en brukbar pris, avslutter Skjølaas.

Teskt og foto: Trond Joelson


Flere prosjekter