Les Byggeindustrien digitalt
Man underslår ikke at det selvsagt har skjedd mye positivt med bygningsmassen. Men etterslepet er formidabelt, og klarer man ikke å holde et tilfredsstillende vedlikehold kan det var store fare for at deler av vår kulturarv råtner på rot.
Rapportene avdekker ellers en systemsvikt. Den viser også at den som har ansvaret både for planlegging, bygging og drift ikke tar tilstrekkelig ansvar for at eiendommene blir skikkelig ivaretatt.
Halvparten av helseforetakenes totale bygningsmasse har tegn på dårlig vedlikehold og dårlig teknisk tilstand, fastslår Riksrevisjonen.
Riksrevisjonen beskriver symptomene som kraftige for 10 prosent av bygningsmassen til landets helseforetak. 40 prosent har middels kraftige symptomer på dårlig tilstand.
Selv om de fleste helseforetakene nå har utarbeidet vedlikeholdsplaner, klarer de i liten grad å gjennomføre de planlagte tiltakene, påpeker Riksrevisjonen.
En firedel
En firedel av helseforetakene har store problemer med å oppgi hvilke beløp som er brukt på vedlikehold enkelte år, ble det opplyst på pressekonferansen.
For en tredel av bygningsmassen har undersøkelsen vist at det er dårlige muligheter til å tilpasse dem til framtidige krav og pålegg. Også denne delen må vedlikeholdes, med mindre det foreligger saneringsplaner, sa Kosmo på pressekonferansen.
– Ellers vil det gå ut over pasientene. Med et dårlig vedlikehold skyves bare kostnadene fram i tid. Før eller senere må kostnadene tas, poengterte han.
Milliardverdier
Bygningsmassen til landets helseforetak var ved utgangen av 2009 samlet verdisatt til 60 milliarder kroner. I perioden 2003–2009 investerte helseforetakene over 40 milliarder kroner i bygningsmassen.
Statssekretær Robin Koss (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet sier til NTB at regjeringen er svært opptatt av vedlikehold ved sykehusene. Også derfor er sykehusenes økonomi styrket med milliarder. Han sier departementet vil gå nøye gjennom rapporten.
– Jeg er sikker på at også sykehusene vil gjøre det for å forbedre påpekte forhold, sier Koss.
Beslutningsgrunnlaget
Undersøkelsen tar også for seg andre sider ved eiendomsforvaltningen i helseforetakene. Det påpekes blant annet at det faktiske valget av utbyggingsalternativ skjer i stor grad før utredningene og analysene av de alternative løsningsforslagene foreligger. Andre alternativer enn det foretrukne blir ikke utredet like godt
– Beslutningsgrunnlaget for nye sykehusbygg er ikke godt nok til å sikre at de best mulige utbyggingsalternativene blir valgt, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.
Økte bevilgninger
Det er bevilget mer penger både til kirker og til helsebygg de siste årene. I 2005 ble det bevilget 285 millioner kroner til kirker, mens det tilsvarende tallet i 2009 var 766 millioner kroner. Men likevel fortsetter forfallet.
Bygningsmassen til landets helseforetak er verdsatt til 60 milliarder kroner. I perioden 2003 – 2009 ble det investert for mer enn 40 milliarder kroner i bygningsmassen. 20 % av bygningsmassen er bygget etter 2000.
Vi kommer tilbake med en større reportasje om disse sakene i Byggeindustrien nr. 13.