Les Byggeindustrien digitalt
Fakta helseforetak
Hovedfunnet i rapporten viser at det er omfattende symptomer på dårlig teknisk tilstand i bygningsmassen.
Verdibesparende vedlikehold er nedprioritert
Det er mangelfullt informasjonsgrunnlag.
Når det gjelder arealutnyttelse og arealutnytting, viser rapporten begrensninger for effektiv arealbruk.
Man mangler langsiktige planer for bygningsmassen.
Når det gjelder tidligfaseplanlegging av sykehus, er det manglende alternativ-vurderinger.
Det er urealistiske forutsetninger i de driftsøkonomiske analysene.
Det er manglende risikovurderinger.
Rapporten viser ellers svak måloppnåelse, dårlig forankring og manglende oppfølging/rapportering.
Riksrevisorens uttalelse
• Hvis vedlikehold nedprioriteres, bør det bygge på en vedtatt plan
• Potensial for effektivisering av bygningsmassen
• Behov for et mer målrettet styrings- og kvalitetsopplegg for tidligplanleggingsfasen av nye sykehusbygg
- Beslutningsgrunnlaget for nye sykehusbygg er ikke godt nok til å sikre at de best mulige utbyggingsalternativene blir valgt, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.
Dokument 3:11 (2010-2011) Riksrevisjonens undersøkelse av eiendomsforvaltningen i helseforetakene ble overlevert Stortinget 15. september 2011.
Større investeringsprosjekter skal gå gjennom en tidligfaseplanlegging. Veilederen for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter gir et godt grunnlag for en systematisk og oversiktlig beslutningsprosess, og veilederen er lagt til grunn ved planleggingen av alle de undersøkte sykehusutbyggingene. Undersøkelsen viser imidlertid at helseforetakene ved overordnede føringer som gis fra styret i det regionale helseforetaket eller fra styret i helseforetaket, bindes opp til bestemte løsninger som begrenser handlingsrommet for å søke etter alternative utbyggingsløsninger.
Det er svakheter i de driftsøkonomiske analysene som ligger til grunn for de foretrukne investeringsalternativene i flere av prosjektene. Det er i flere av utbyggingene lagt inn forutsetninger om blant annet driftsbesparelser på personalområdet og inntektsøkninger som følge av økt pasientbehandling, som i liten grad er sannsynliggjort i analysene. Dette medfører usikkerhet knyttet til om foretakene vil kunne håndtere de driftsøkonomiske konsekvensene av investeringen.
Riksrevisjonens undersøkelse av ferdigstilte prosjekter viser at forutsetninger om gevinster ved idriftssettelse av det nye bygget ofte ikke blir innfridd. Dette kan skyldes at forankringen og/eller oppfølgingen ikke har vært god nok og manglende realisme i de opprinnelige anslagene.
Riksrevisjonens undersøkelse viser også et omfattende behov for bygningsmessig oppgradering som følge av at vedlikhold ikke har vært tilstrekkelig prioritert. - Effektiv arealbruk og drift i bygningsmassen er utfordrende da deler av bygningsmassen er lite egnet for dagens drift, sier Kosmo.
De fleste helseforetakene har utarbeidet vedlikeholdsplaner, og det er en del arbeid i gang i helseregionene på bygg- og eiendomsområdet, blant annet for å skaffe til veie bedre informasjons- og plangrunnlag. Kun halvparten av helseforetakene har imidlertid langsiktige planer for bygningsmassen. Dette innebærer en risiko for at bygningsmassen ikke blir tilstrekkelig tilpasset nye krav og endrede forutsetninger i behandlingstilbudet.
Videre viser undersøkelsen at det er dårlig samsvar mellom vedlikeholdsplanene og det reelle behovet. Rundt halvparten av den totale bygningsmassen har symptomer på dårlig tilstand, og tre av fire helseregioner mener at det har vært en negativ utvikling i teknisk tilstand for en betydelig del av bygningsmassen i perioden 2003–2010.
Helse- og omsorgsdepartementet uttaler at fram til 2008 ble de regionale helseforetakene gjennom sine bevilgninger kun satt i stand til å gjenanskaffe og vedlikeholde om lag 60 prosent av den samlede verdien av sykehusbygg og utstyr. Selv om mye er nytt, kan ikke alt utbedres samtidig. Helseforetakene har omfattende investeringsplanen som innebærer flere nye moderne sykehusbygg i tiden som kommer.