Les Byggeindustrien digitalt
Fakta kirkebygg:
Det er mangelfullt vedlikehold på 37 % av kirkene – tilsvarende 586 kirker
354 av disse er fredet eller vurdert å ha særlig verneverdi. Oftest utilfredsstillende tilstand på yttervegger, tak og tårn.
266 kirker er mangelfullt sikret mot brann og tyveri. 133 av disse er fredet.
47 % av kirkene mangler automatisk innbruddsalarm.
33 % mangler automatisk brannvarslingsanlegg.
91 % mangler automatisk slukkeanlegg.
Statlige virkemidler sørger ikke for at kirkebyggene sikres og vedlikeholdes i tilstrekkelig grad.
Usikkert om man når målet om at alle fredede kirker skal ha et ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020.
Det er manglende jevnt vedlikehold over tid.
Riksrevisjonens konklusjon
• Riksrevisjonen mener situasjonen gir stor risiko for at uerstattelige kulturverdier kan forfalle og ikke bevares for ettertiden
• Risikoanalyser og mer målrettet bruk av statlige virkemidler kan bidra til å gi nødvendig prioritet til særlig bevaringsverdige kirker
• Riksrevisjonen mener det bør vurderes å utvikle tiltak for alle fredete kirker, tilsvarende stavkirkeprogrammet
Dokument 3:10 (2010–2011) Riksrevisjonens undersøking av vedlikehald og sikring av kyrkjebygg vart overlevert Stortinget 15. september 2011.
Undersøkinga viser at delen kyrkjer med til dels omfattande vedlikehaldsmanglar er redusert frå 48 til 37 prosent dei siste fem åra, men at det framleis er eit betydeleg antall kyrkjer som er prega av manglande vedlikehald. 586 kyrkjer er vurderte å ha utilfredsstillande tilstand. 60 prosent av desse, til saman 354 kyrkjer, er freda eller vurderte til å ha særleg verneverdi. – Det er uheldig at mange kyrkjer framleis er prega av dårleg vedlikehald. Spesielt beklageleg er det at så mange av dei eldste kyrkjene ikkje er tekne betre vare på, seier Kosmo.
Undersøkinga viser at brann- og tjuverisikring av kyrkjebygga i Noreg generelt sett har betra seg, men at 17 prosent av dei framleis er dårleg sikra. Manglande sikring kan føre til at uerstattelege kulturverdiar ikkje bli tekne vare på for ettertida.
Det er ei utfordring for kommunane å klare å drive eit jamt vedlikehald over tid. Samstundes som fleire kyrkjebygg er sett i stand dei siste fem åra, viser undersøkinga at tilstanden på mange kyrkjer i same periode ikkje er halden ved like. – Det er uheldig at det ikkje drivast eit jamt vedlikehald. Manglande regelmessig vedlikehald gjer ofte at istandsettinga og det ekstraordinære vedlikehaldet blir stadig meir kostnadskrevjande, seier Kosmo.
Staten har iverksatt et eige stavkyrkjeprogram for å setje alle stavkyrkjene i landet i god stand innan 2015. – Det er eit mål at alle freda kyrkjebygg skal ha eit ordinært vedlikehaldsnivå innan 2020, og det bør difor vurderast målretta tiltak også for dei andre kyrkjene som er freda etter kulturminnelova, avsluttar Kosmo.
Fornyings-, administrasjons- og kyrkjedepartementet synest undersøkinga er relevant og nyttig i det vidare arbeidet på området. Ifølgje departementet går utviklinga i riktig retning, og mykje er gjort på kort tid. Departementet vedgår likevel at det dei seinaste åra er framkome kunnskap om at vedlikehaldet av mange kyrkjer over tid har vore for svakt.
- Nøkkelord
- Bygg