Les Byggeindustrien digitalt
Den økonomiske krisen i Danmark, med laber vekst, stadig økende arbeidsledighet og dårlige fremtidsutsikter, dominerte valgkampen fullstendig.
Landet styrer mot et underskudd på 85 milliarder danske kroner neste år, noe som tilsvarer 4,6 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP).
Også den danske statsgjelden skyter i været og når neste år 44,4 prosent av BNP.
Alle politiske partier er enige om at noe må gjøres for å bringe landet ut av krisen, men diskusjonen har gått høyt om hvilken medisin som er den rette.
– Blir vanskelig
Professor Kasper Møller Hansen ved Københavns universitet er derfor ikke i tvil om hva som er den viktigste oppgaven for Danmarks nye regjering.
– Det er å få snudd den økonomiske krisen. På kort sikt handler det om å få i gang virksomhetene og det private forbruket og skape jobber igjen, sier han til NTB.
I valgkampen ble det brukt mye tid på å snakke om hva som skal skje med den omstridte etterlønnen. Tidligpensjonsordningen er kostbar, og mange partier ønsker å fjerne den.
– På lang sikt handler det om å reformere etterlønnen. Det er også diskusjon omkring økt arbeidstid, man snakker om å gå fra 37 timer til 38 timer, sier Hansen.
– Alle disse tingene blir virkelig vanskelig, og det blir behov for noen brede forlik over midten for å kunne skape noe langsiktig.
Socialdemokraterne mener én time lenger arbeidsuke vil gi 15 milliarder kroner i statskassen.
For optimistisk?
Lars Løkke Rasmussen har anslått en vekst på 1,3 prosent i år og 1,8 prosent neste år, noe ekspertene mener kan være vel optimistisk.
Usikkerheten er større enn normalt, og veksten kan bli lavere enn det som er anslått, mener økonomiprofessor Bo Sandemann Rasmussen ved Aarhus Universitet.
– Vi kan ende med et underskudd som er enda større hvis dette begynner å gå riktig galt, sier han.
– Hvis det enten er lavere vekst i det private forbruket eller det går dårligere på eksportmarkedene, vil vi få en lavere BNP-vekst og et større offentlig underskudd, sier han til nyhetsbyrået Ritzau.
Ulik medisin
Mens de blå ønsker å stramme inn for å spare penger, vil de røde bruke mer penger over offentlige budsjetter for å komme ut av krisen.
Kommentatorer har derfor pekt på at det er et klart ideologisk skille mellom høyre- og venstresidens forslag til løsninger.
Regjeringen har lenge argumentert for å avvike en kostbar og omstridt ordning for tidligpensjon, innføre høyere pensjonsalder og holde skattenivået nede for å stimulere til privat forbruk.
Også opposisjonen har for lengst innsett behovet for å øke inntektene og tatt til orde for å forlenge arbeidsuken og øke enkelte skatter og avgifter.
Men de røde og blå er enige om at Danmark må overholde EUs budsjettregler og sørge for sunn økonomisk styring av statsfinansene. Dermed er det lite trolig med en radikalt ny økonomisk kurs etter valget, påpeker sjeføkonom Steen Bocian i Danske Bank. (©NTB)