På Norsk Innemiljøorganisasjons (NIO) fagmøte 11. november var rundt 40 interesserte fagfolk samlet for å debattere hvordan man sikret krav til innemiljø i prosjektene.
NIOs leder Lars G. Wessel Johnsen innledet med å si at det at et bygg er nytt, ikke er noen garanti for at mennesker skal trives i det. Byggeslurv og renonsering på kvalitetskrav medfører ofte et forverret innemiljø for de som bruker bygningene. Mange opplever derfor klassiske innemiljøsymptomer i nye bygninger. Tørre øyne, tett nese, tørr og irritert hals, hodepine og tretthet er gode indikasjoner på dette. 34% av alle ansatte, eller ca. 800.000 mennesker oppgir at de er plaget av dårlig innemiljø store deler av arbeidsdagen. Særlig utsatt er mennesker med astma, allergi eller annen overfølsomhet eller sykdom. Innemiljø, også i nye bygninger, er derfor et aktuelt tema for Norsk Innemiljøorganisasjon. Mange aktører er delaktige når et bygg skal føres opp. I planleggingsfasen er byggherren og brukerne ofte medvirkende. Samtidig kommer ofte arkitekt og rådgivere tidlig på banen. Avhengig av valgt entreprisemodell vil også utførende entreprenører ofte være premissgivere i prosjektet. Likeså vil leverandører og installatører påvirke bygningens sluttprodukt innemiljøet for brukerne av bygningen. Leif I. Hassel fra Helsebygg Midt-Norge orienterte i sitt innlegg om Rent Bygg entreprisene ved den nye universitetssykehuset i Trondheim (St. Olav). I alt 197 500 kvadratmeter nytt universitetssykehus blir oppført, inkludert 3 500 kvadatmeter reserveareal. Byggefase 1 er i full gang. Fase 2 innledes mot slutten av 2005. Valgt entrepriseform er hovedentreprise, hvor rent og tørt-bygg ansvaret er lagt under hovedentreprenøren. Prosjektet innhar programmert renhold i hele byggets tett-bygg fase. Hassel underslo ikke uenigheter mellom byggherre og entreprenør på når man kunne regne tett-bygg fasen som igangsatt. Hassel poegterte ivaretagelse av RIFs Rent og Tørt Bygg-krav gjennom målinger av støvdekke før overlevering. Teknisk sjef Lloyd Lilleng fra Ski kommune redegjorde for prosjektet Haugjordet U-skole på Langhus. Han innledet med å si at hele prosjektet var en kursendring for kommunen som byggherre, men også for totalentreprenøren. Dette prosjektet som synes å ivareta brukerinteresser og skolebehov på en god måte, har kommet frem som et resultat av - prekvalifisering av entreprenør med skolekompetanse - involvering av alle ansatte og brukerinteresser ved prosjektets igangsettelse og i hele prosessen - strenge funksjonskrav som ivaretar brukerinteressene - kontrakt med totalentreprenør hvor byggherrens kravspesifikasjon i tvistesaker overstyrer entreprenørens tilbud - eksternt byggherreombud som ivaretar innfrielse av byggherrens funksjonskrav Lilleng påpekte at entreprenøren ble kontrahert så tidlig som når man var i forprosjektet. Kontrakten var en totalentreprise basert på svært funksjons- og bruksorientert kravspesifikasjon utarbeidet av ENSI AS. Valgt entreprenør var Veidekke. Ski kommune hadde i sin kontrakt med Veidekke en opsjon på OPS-kontrakt, ved at kommunen etter eget behov kunne velge å la totalentreprenøren drifte bygget selv i en avtalt tidsperiode. Lilleng mente dette påvirket entreprenørens valg i prosjektet. En tilpasning til skolens egne behov var særlig vektlagt. Bl.a. ble rektor frikjøpt for å kunne bistå og følge opp med skolekompetanse under hele prosjektet. Arne Linja fra Skanska har bygget boliger i flere tiår, og hadde flere tankevekkende observasjoner fra den praktiske hverdag. Eksempler var først og fremst hentet fra utbyggingen av Pilestredet Park. (http://www.pilestredetpark.no/) Hans erfaring er at det er relativt liten interesse blant boligkjøperne for spesifikke (inne.- eller ute-) miljøkrav, og at skjerpede miljøkrav kommer fra noen få oppdragsgivere oppdragsgivere, i noen tilfeller gjennom reguleringsplaner, og fra selskapene selv. Han gikk spesielt inn på fire viktige innsatsområder for godt innemiljø; materialvalg, rent bygg, tørt bygg og ventilasjon. I forbindelse med materialvalg er det verdt å merke seg at Skanska i utgangspunktet ikke tillater bruk av vinyl, og at man stadig finner enkelte produkter som inneholder stoffer fra OBS-listen (http://www.mistin.dep.no/datasok/obs/obs.asp?topmenuindex=2&leftmenuindex=1&pagename=Obs-listen). Forøvrig var det etter Linjas oppfatning lite innemiljøproblematikk knyttet til materialene - de fleste oppfattes som gode nok. For å oppnå rent bygg gjenomføres det obligatorisk byggeplassopplæring, og det er laget en enkel veileder som deles ut til alle. I forhold til tørt bygg vektlegges det først og fremst en fornuftig rekkefølge (taket tett så fort som mulig!), tiltak for å beskytte betongelementer under lagring og transport, og tilstrekkelig avfuktingskapasitet. Boligventilasjon er heller ikke fra entreprenørens synspunkt noen enkel sak, og det er mye erfaring for at anlegg helst ikke bør kreve særlig mye av beboeren. En løsning med felles avtrekk og varmegjenvinning til tappevann, og lufttilførsel direkte til hver leilighet i forbindelse med radiator, er noe av det som nå prøves ut. En av utfordringene her er naturligvis filtrering av tilluft i forurensede bystrøk. Balanserte anlegg med varmegjenvinning til tilluft har gitt problemer med overtemperatur. Møtet ble avsluttet med en debatt som kretset rundt temaene for innleggene. Flere uttrykte ønske om forenklede og standardiserte krav til innemiljø, og at vi bør bevege oss mot byggeprosesser der ansvaret for et godt totalresultat er tydeligere plassert. Både byggherren (Lilleng) og entreprenøren (Linja) var enig om at det er mye å spare på prosesser der byggherren i større grad kjøper en funksjon, og entreprenøren velger løsningene.
