Les Byggeindustrien digitalt
Norges Bank vil kutte rentene hvis kronekursen blir for sterk
Dersom den sterke kronekursen holder seg over tid, er Norges Bank klar til så sette ned rentene.
– En for sterk krone kan over tid gi for lav inflasjon og for svak vekst. Det vil i så fall bli møtt med tiltak i pengepolitikken. I Norge er det styringsrenten som er det aktuelle virkemidlet, sa sentralbanksjef Øystein Olsen da han torsdag foreleste ved Universitetet i Oslo.
Hvis kronekursen blir for sterk, er det å kutte styringsrenten som er sentralbanksjefens våpen for å svekke kronekursen. I sine siste renteprognoser fra juni varslet Norges Bank to renteøkninger i år, den første allerede i august. Den internasjonale finansuroen førte imidlertid til at rentemøtet i august lot renta ble liggende i ro.
Kronekursen er historisk sterk etter at den sveitsiske sentralbanken tirsdag gikk til det drastiske skrittet å svekke sveitserfrancen. De internasjonale investorene ser den norske krona som et alternativ for en trygg havn, og krona er på det sterkeste nivået siden midt på 1980-tallet.
Krona handles torsdag til 7,57 kroner for en euro. En dollar koster 5,38 kroner, mens et britisk pund koster 8,57 kroner, ifølge DN.no. NTB
Økt innenlandsk etterspørsel ventes å bidra til litt høyere vekst i norsk økonomi framover. Veksten i BNP Fastlands-Norge ser imidlertid ut til å bli markert lavere enn ved forrige konjunkturoppgang, og arbeidsledigheten vil holde seg om lag uendret.
En sterkere krone medfører lav inflasjon, men forsterker de utfordringene eksportorientert virksomhet får som følge av lavere vekst i internasjonal etterspørsel. Pengemarkedsrentene ventes å holde seg om lag på dagens nivå ut 2012, for deretter å øke moderat. Dermed vil markert vekst i reallønn og sysselsetting medføre høy inntektsvekst og høy vekst i etterspørselen fra husholdningene.
Langvarig internasjonal konjunkturnedgang
Lyspunktene i internasjonal økonomi blir stadig færre. Veksten i OECD-området er meget svak. Også i framvoksende økonomier, som Kina og Brasil, er det tegn til lavere vekst. Pressede statsfinanser i mange land og krisetendenser i økonomisk-politiske beslutningsprosesser bidrar til at oppgangskonjunkturen etter finanskrisen lar vente på seg. Vi venter at konjunkturnedgangen i OECD-området vil vare til inn i 2014, slik at internasjonale renter vil holde seg lave lenge.
Svak eksportutvikling
Det ligger an til en meget beskjeden vekst i norsk eksport i tiden framover. Effektene av den lave veksten i etterspørselen på verdensmarkedet forsterkes av høyere lønnsvekst i Norge enn hos mange av våre handelspartnere, og av sterkere krone.
Rentepause
Styringsrenta ble sist satt opp i mai og kom da opp i 2,25 prosent. Uro i internasjonale finansmarkeder har bidratt til at norsk tremåneders pengemarkedsrente har økt med rundt 0,3 prosentpoeng i løpet av de tre siste månedene. I begynnelsen av september lå pengemarkedsrenta rundt 3,1 prosent. Vi regner med at den senere tids styrking av krona, lav inflasjon, lave internasjonale renter og utsikter til en relativt beskjeden norsk konjunkturoppgang, bidrar til at pengemarkedsrenta ikke vil øke før i 2013. Pengemarkedsrenta vil deretter gå gradvis opp, slik at den når 4,4 prosent i slutten av 2014. Gjennomsnittlig utlånsrente i bankene vil da nærme seg 6 prosent.
Klar vekst i husholdningenes konsum framover
Høye strømregninger bidro til at det bare ble en beskjeden økning i husholdningens konsum i 1. kvartal i år. Utviklingen i konsumet tok seg opp i 2. kvartal. Vi regner med en kraftigere konsumvekst mot slutten av året og videre framover. Dette må ses i lys av at husholdningenes disponible realinntekt ventes å øke klart, og at økte boligpriser bidrar til at formuen vokser, noe som i seg selv motiverer til økt konsum. Økningen vi har sett i pengemarkedsrenta i det siste, antas å øke utlånsrentene noe fram mot kommende årsskifte.
Økt fart i boligmarkedet
Både boligpriser og boliginvesteringer har økt klart i det siste. Høy vekst i befolkningen og realinntektene, samtidig som rentene holder seg lave en god stund til, gir utsikter til fortsatt økning. Boliginvesteringene er ventet å øke med hele 24 prosent i år, og fortsetter å øke i de kommende årene, om enn i et noe lavere tempo. Veksten i boligprisene anslås til 8,5 prosent i år, og ventes å stige med i gjennomsnitt 7 prosent i de neste tre årene.
Økte investeringer i næringslivet
Aktiviteten i petroleumsvirksomheten er viktig for norsk økonomi. Investeringene i petroleumsnæringen antas å vokse med i overkant av 8 prosent både i år og neste år. Investeringene i fastlandsnæringene begynte å øke markert på våren i fjor, og økte med hele 11,5 prosent fra 1. kvartal 2010 til 2. kvartal i år. Vi regner med at disse investeringene også vil øke i tiden framover, men ikke like kraftig som gjennom de fem foregående kvartalene. Det ventes økning i de fleste næringer.
Svakt ekspansiv finanspolitikk
Vi anslår at oljepengebruken i 2011 vil utgjøre knapt 4 prosent av kapitalen som fantes i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til året. En fortsatt høy oljepris vil bidra til en klar økning i pensjonsfondet. Skulle myndighetene følge handlingsregelens 4-prosentbane, ville det gi en svært ekspansiv finanspolitikk, med mindre internasjonal finansuro svekker fondets verdi betydelig. Bedring av konjunktursituasjonen i Norge peker isolert sett mot en strammere finanspolitikk framover. Det blir dermed en politisk avveining mellom stabiliseringshensyn og hensynet til konkurranseutsatt virksomhet på den ene siden, og alle politiske ønsker om utgiftsvekst som 4-prosentbanen faktisk gir rom for, på den andre siden. Vi legger til grunn uendrede reelle skatte- og avgiftssatser og at offentlig etterspørsel vil øke noe kraftigere enn trendveksten i norsk økonomi. Innretningen av finanspolitikken kan således karakteriseres som svakt ekspansiv. Til tross for dette vil oljepengebruken reduseres som andel av pensjonsfondet og utgjøre om lag 3 prosent i 2014, i følge våre beregninger.
Liten endring i arbeidsledigheten
Omslaget til vekst i BNP Fastlands-Norge høsten 2009 bidro til at sysselsettingen økte med 32 000 personer fra 1. kvartal 2010 til 2. kvartal i år. Vi regner med at denne utviklingen vil forsterkes framover. Arbeidsstyrken vil imidlertid også øke, både som følge av at en større andel av befolkningen i ulike aldersgrupper ønsker å arbeide og at befolkningen øker. Vi regner med at ledigheten faller fra 3,6 prosent av arbeidsstyrken i fjor til 3,4 prosent i år og neste år, og videre til 3,3 prosent i 2013 og 2014.
Økt reallønnsvekst og lav inflasjon
Vi regner med at veksten i gjennomsnittlig årslønn i år vil bli 4,1 prosent, mot 3,7 prosent i 2010. Styrking av krona og lav prisvekst vil bidra til litt lavere nominell lønnsvekst i de neste to årene, til tross for klar økning i aktivitetsnivået i norsk økonomi. Reallønnsveksten ventes imidlertid å bli høy. Neste år forsterkes effektene av sterk krone og redusert lønnsvekst av en nedgang i energiprisene, slik at konsumprisveksten da kan komme under 1 prosent som årsgjennomsnitt. Den nominelle veksten i lønningene tar seg noe opp i 2013, og får deretter en litt kraftigere økning i 2014. Når takten i kronestyrkingen reduseres, går inflasjonen litt opp. Beregningene våre viser at veksten i konsumprisindeksen justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) øker gradvis fra 1,1 prosent i 2012 til 1,9 prosent i 2014.
- Nøkkelord
- Næringsliv