Norge uforberedt på villere vær

– Norge er ikke bygd for framtiden. Veier, jernbanelinjer og vann- og avløpssystemer er ikke dimensjonert for været som venter oss de nærmeste 50 årene, sier administrerende direktør Liv Kari Hansteen i Rådgivende Ingeniørers forening til NTB.

Ifølge en rapport organisasjonen utarbeidet i fjor, vil det koste over 800 milliarder kroner å ruste opp norsk infrastruktur. Verst stilt er vann- og avløpssystemene, kommunale bygg samt veier og jernbane.

– Vi må alle forholde oss til den nye klimavirkeligheten. Det er en formidabel jobb som må gjøres i alle offentlige etater. Vi trenger en helhetlig analyse som forteller oss hva vi må prioritere, sier hun.

Klimaendringer
Klimaforskerne varsler varmere, våtere og villere vær i Norge de neste 50 år. Det er små sjanser for at svekkelse av Golfstrømmen vil bremse oppvarmingen, som i stor grad skyldes utslipp av CO2 og andre klimagasser.

– Når vi nå bygger for framtiden, må vi ta høyde for økte vannmengder som følge av nedbør og stigende havnivå. Dette vil innebære store kostnader, men det vil bli enda dyrere om vi ikke tar høyde for dette, sa utvalgsleder Oddvar Flæte da han i november i fjor la fram rapporten fra det regjeringsoppnevnte klimatilpasningsutvalget.

Ifølge utvalget stiller et våtere klima strengere krav til vann- og avløpssystemene, og faren for råteskader vil øke. Flere tilfeller av stormflo, skred og flom gir økt risiko for bygninger, kraftforsyning, veinett og jernbanelinjer.

– Hvor hardt vi blir rammet av klimaendringene, henger nøye sammen med hvor mye temperaturen stiger. Den kan vi bare påvirke ved å kutte i utslippene av klimagasser, sa Flæte, som i utvalgsarbeidet la til grunn en temperaturstigning på mellom 2,3 og 4,6 grader innen år 2100.

Kommunene
Fagforeningen Naturviterne, som organiserer akademikere med naturvitenskapelig utdanning og kompetanse, mener norske kommuner har en nøkkelrolle med tanke på å planlegge for et endret klima.

Organisasjonens leder Finn Roar Bruun oppfordret i vinter norske kommuner til å si nei til lukrative byggeprosjekter på tomter som er utsatt for klimaendringer. Han får støtte av Liv Kari Hansteen i Rådgivende Ingeniørers Forening.

– Kommunene skal gjennomføre risikovurderinger i forbindelse med nye reguleringsplaner, men jeg er usikker på om dette blir fulgt opp, sier Hansteen, som minner om at områder som tidligere ble ansett for å være trygge, i framtiden vil kunne bli rammet av ras og oversvømmelser.

– Mange norske hus, hytter og gårdsbruk ligger i skråninger som kan vise seg å være rasutsatte. Og stadig flere vil oppleve å få vann inn i huset eller garasjen, sier hun.

Også Flæte-utvalget pekte på at kommunene må ta mye av ansvaret for samfunnsplanleggingen, ikke minst gjennom arbeidet med byggesaker og arealplanlegging.

– Kommunene er i frontlinjen når det gjelder å håndtere konsekvenser av klimaendringer. Vi foreslår både en styrking av kompetansen, mer ressurser og bedre planverktøy. I tillegg bør de statlige retningslinjene blir tydeligere, fastslo Flæte i november.