Rettskaos om tomtefeste

Den nye tomtefesteloven er trådt i kraft, men grunneiere bør ikke selge festetomter før loven er prøvet for retten, mener jurister.

I dag hersker det rettskaos om tomtefesteloven. Stortinget har skapt en så uklar situasjon at det blir opp til domstolene å definere hva den nye loven innebærer, sier advokat Hanne B. Riise-Hanssen i advokatfirmaet Simonsen Føyen til nyhetsbyrået Newswire. Hun mener at uklarhetene forsterkes ved at flere politikere har varslet omkamp om deler av loven. Dermed vil usikkerheten fortsette også etter en eventuell domsavsigelse i Høyesterett. Torsdag arrangerte advokatfirmaet seminar om den nye tomtefesteloven, som trådte i kraft 1. november. Grunneiere som nå får krav om innløsning etter de nye reglene, ble rådet til å vurdere kravet ekstra grundig inntil det er avgjort om loven blir kjent grunnlovsstridig. Rettssaker om dette er allerede varslet. Minefelt Et av stridsspørsmålene er om fester kan kreve at avtalen forlenges på uendrede vilkår, slik den nye loven legger opp til. At grunneier ikke kan kreve markedsvilkår, kan vise seg å bli tolket som uforenlig med Grunnlovens bestemmelser om full erstatning. Også den nye regelen om innløsning til 40 prosent av markedsverdi, kan være i strid med Grunnloven. Samtidig kan også selve verdifastsettelsen av tomten bli vanskelig. Loven legger opp til innløsning basert på faktisk utnyttelse, mens potensiell utnyttelse i en del tilfeller kan være like relevant. Dette kan for eksempel gjelde store fritidseiendommer som er egnet til utbygging, sier Riise-Hanssen. Hun arbeider nå med en rekke saker knyttet til regulering av festeavgiften, men vet ennå ikke om noen av disse havner hos domstolene. Berører mange Det er om lag 300 000 festetomter til bolig- eller fritidshus i Norge. Fra årsskiftet kan festerne kreve innløsning etter den nye loven. Hovedregelen er at dette skjer til 30 ganger festeavgiften, men begge parter kan kreve at innløsningssummen fastsettes til 40 prosent av markedsverdien. Festerne kan alternativt forlange at den gamle festekontrakten forlenges på uendrede vilkår. Krav om innløsning kan fremmes når det er gått 30 år av festetiden, hvert tiende år etter dette samt når festetiden er ute. Sammen med den nye loven er det fastsatt en egen overgangsforskrift. Etter denne vil endringene som gjelder innløsnings- og forlengningsretten som hovedregel gjelde der festeren kan fremme krav på grunnlag av at innløsningstiden er inne eller at festetiden er ute 1. januar 2006 eller senere. Festeren må sette frem et slikt krav minst ett år i forveien.