Capralhaugen Omsorgsboliger

Capralhaugen Omsorgsboliger

Sted: Capralhaugen i Bærum

Prosjekttype: Omsorgsboliger

BTA: Rehab 3.800 kvm,
nybygg ca 820 kvm

Byggherre:
Bærum kommune Eiendom

Generalentreprenør: Tronrud Bygg

Kontraktssum eks mva:
55 millioner kroner

Prosjektledelse: OBOS Prosjekt

Byggeledelse: Kåre Hagen

Arkitekt: Planforum Arkitekter

LARK: Merete Haug Landskapsarkitekter MNLA

Rådgivere: RIE: Sivilingeniør Sv Bolkesjø - RIV: Polyplan - RIB: Will Arentz - RIBR: Reinertsen - RIA: Norconsult

Underentreprenører og leverandører: Riving: Betonmast Miljøsanering - Grunnarbeider: Topaas og Haug - Brønnboring: Brødrene Myhre - Elektro: Arkel Asker og Bærum - Rør: Bærum Rørleggerbedrift - Ventilasjon: Bryn Byggklima - Stål: Næsset Mekanisk Verksted - Systemvegger og -himling: Bærum Byggmontering - Vinduer: NordDan - Tekking: Hesselberg Tak - Trapper og rekkverk: Brødrene Midthaug - Blikkenslager: Edvin Hansen - Brannsikring: Firesafe - Maler og beleggsarbeider: Miljømalern - Mur, puss og flis: Mjøndalen Mur & Flis - Kjøkken: Sigdal - Utomhusarbeider: SL Stenlegging - Lås og beslag: Møller Undall

Totalrehabilitering av et utdatert sykehjem ga 34 nye, romslige omsorgsleiligheter i Bærum.

– Capralhaugen var bygget i begynnelsen av 70-årene som et sykehjem. Dersom vi skulle oppgradere sykehjemmet med moderne tekniske installasjoner, ville innvendig himlingshøyde være for lav. Kravene med tanke på størrelse og universell utforming ville vært umulig med den daværende løsningen.

Det måtte tenkes annerledes. Vi måtte finne en løsning for å utvide og heller få til et større kompleks med omsorgs-
boliger, forklarer Bærum kommune Eiendoms prosjektleder, Niels H. Riddervold.

Denne omsorgsinstitusjonen ligger svært idyllisk til og er godt skjermet, med et egen parkliknende areal mot sørøst. I nordvest er det også anlagt et egnet grøntområde med benker.

Fra en annen tid
Men sykehjemmet hadde en lite ideell planløsning med midtkorridor med rom på hver side. Enhetene var ikke bare små; til tross for en fantastisk beliggen-
het hadde enkelte av beboerne svært begrenset mulighet for utsyn. I tillegg var den generelle standarden på sykehjemmet etter hvert blitt heller dårlig.

– Det var ikke tatt høyde for senere fleksibilitet når det gjaldt tekniske føringer, spesielt ventilasjon, sier Planforum Arkitekters Nina Dahl. Planforum Arkitekter har de seneste årene vært tegnet mange nye prosjekter innen skole-, helse- og omsorgsbygg.

Nytenking
Når det gjelder arealer har omsorgsboliger strengere krav enn ordinære sykehjemsplasser. For å oppnå påkrevde kvadratmeter pr. enhet, måtte hele strukturen endres. Det ble det bestemt at korridoren skulle flyttes helt mot nord, at vegger enten skulle rives, åpnes opp eller etableres andre steder.

– Da vi startet opp var det allerede gjennomført en riveentreprise, bygget var strippet ned til betongflatene. I tillegg til ombygging skulle vi etablere et nytt tilknytningsbygg til en annen enhet lenger sør, sier anleggsleder Morten Midtbø hos generalentreprenøren Tronrud Bygg.

– Vi visste hvilke utfordringer vi ville møte med opprustning av et bygg der netto himlingshøyde var 2,5 meter, og dessuten kunne variere fra rom til rom. Men bygget er terrassert, også i bakkant. Løsningen ble derfor å sprenge grøfter i to etasjer inne i bygget mot nord for å kunne legge ned de tekniske anleggene, i første rekke hovedføring for ventilasjonen, sier Midtbø.

Tilførsel av ventilasjon til hver leilighet måtte helt eller delvis gå i himling. I enkelte tilfelle var det nødvendig å splitte rørene i to eller legge firkantkanaler. Ventilasjonsrommet ble lagt i første etasje. Utvendig er det kun luftehatter i terrenget mot nord som er synlige. Man unngikk å legge teknisk rom på taket, delvis av omtanke for naboene, men også av rene estetiske hensyn.

Arealrause enheter
De 34 leilighetene er store, enkelte opp i mot 70 kvm, og passer for eldre par som fortsatt vil bo sammen. Alle leilighetene har stue, kjøkken, bad, soverom og en flott terrasse. Planforum Arkitekter har vært nøye med å få med fellesrom og sosiale soner i alle etasjer. Kantine/kafeteria umiddelbart innenfor hovedinngangen har også en stor felles terrasse med Kebony på terrassedekkene.

På Capralhaugen er det også en etasje for ulike mennesker med forskjellig behov for service. Pasienter med nyervervet hjerneskade, som ofte kan være yngre mennesker, har en egen inngang i sør. Her finnes også en eget døgnbemannet personalbase.

Tilknytningsbygget på ca. 820 kvm, har en egen kommunikasjonsveg som binder de to enhetene sammen, to leiligheter og en underliggende parkeringskjeller. Tronrud Bygg har på Capralhaugen byttet

alle vinduer og dører, alle tekniske anlegg er nye, alt VVS er nytt og det er ny trafostasjon. Også kabelanlegg og brannvarslingssystem er nå moderne.

Utvendig er det brukt tegl og Kebony i fasader, samt forpatinert zink i beslag. Innvendig er veggflatene malt betong eller gips, og med innslag av bjørkefiner brystning i korridorer og fellesområder. På gulvene er det vinylbelegg eller linoleum.

Viktig å lære
– Vi synes ombyggingen resulterte i et flott sluttprodukt, som Tronrud Bygg er stolte over å få ha vært med på. Brorparten av oppdragsmengden har til nå vært skolebygg. Men helse- og omsorgsboliger blir nok det neste satsningsområdet i noen år fremover. Det er noe vi må skaffe oss god kunnskap om og bli enda bedre på. I dette prosjektet har vi virkelig fått god trening. Det er viktig å lære for å være en bidrags-yter i en prosess senere, avslutter Midtbø.

Bærum kommune legger ned store ressurser i å øke andelen enerom med eget bad i pleie- og omsorgssektoren.

– Det er en del eldre sykehjem som vi må pusse opp eller bygge helt nye. Det planlegges og bygges parallelt, og de siste tre – fire årene har dette resultert i tre nye bo- og behandlingssentre, bekrefter Riddervold.

En liten artig digresjon til slutt. Capralhaugen høres ikke direkte urnorsk ut, men er allikevel flere hundre år gammelt. Da det var Cistercienserkloster på Hovedøya, hadde munkene beitemarker forskjellige steder rundt Oslo. I dette området hadde de geiter. Capra er latin og betyr geit, altså geitehaugen.

Tekst og foto: Trond Joelson


Flere prosjekter