Kronikk: Bypakke Ålesund - et avgjørende vegvalg

Bystyret i Ålesund har fattet et prinsippvedtak om en delvis bompengefinansiert bypakke for Ålesund, skriver avdelingsdirektør Kjetil Strand, Statens vegvesen Region midt. Kronmikken har tidligere stått på trykk i Sunnmørsposten.

Bakgrunnen for vedtaket er de behovene Ålesund har for å utvikle transporttilbudet til byens trafikanter, samt legge til rette for videre byutvikling i Ålesund. Bypakken representerer et avgjørende vegvalg for framtida til Ålesund. 

Hvorfor trenger Ålesund en bypakke?

Lite har skjedd med vegnettet i Ålesund de siste årene. Derfor er det økende kapasitetsproblemer og køer på innfartsvegene, og til dels betydelig miljøbelastning både for luftkvalitet og nærmiljø. Ålesund har en topografi som gjør at sykkel bør være en attraktiv transportform, og vi ser generelt at en økende del av befolkningen i norske byer ønsker å sykle. Men tilbudet med sykkelveger og sykkelfelt er nærmest fraværende i Ålesund.

Samfunnets krav til universell utforming - tilgjengelighet for alle - betyr at blant annet bussholdeplasser og terminaler bør bygges om og få en helt annen standard. Ålesunds byform og størrelse tilsier at det også burde være et potensiale for økt kollektivtrafikk. Skal Ålesunds bli en mer miljøvennlig by med en effektiv trafikkavvikling for både befolkning og næringsliv, og som samtidig gir rom for utvikling og aktivitet, trengs det en bredt sammensatt bypakke slik som bystyret nå har gitt sin prinsipielle tilslutning til.

Er det nødvendig med bompengefinansiering?

Behovene for utbygging av vegnettet i Norge er stort. Investeringsbehovet på riksveger er alene kalkulert til nærmere 500 milliarder kroner. I tillegg kommer store behov på fylkesveger og kommunale veger. Uten bompenger vil det ta nesten 100 år å bygge ut vegnettet med dagens bevilgningsnivå, til tross for at investeringsnivået er økt betraktelig de siste årene. Derfor er det en klart uttrykt policy fra statens side at vegprosjekt i byområder, og der trafikkgrunnlaget er stort, ikke kan påregnes fullfinansiert med statlige midler.

Situasjonen i Norge er nå slik at om lag halvparten av alle veginvesteringsmidler kommer fra bompenger, og veger med mer enn 4000 biler i døgnet blir delfinansiert med bompenger. Lerstadvegen er et godt eksempel på dette. I Nasjonal Transportplan har Lerstadvegen vært oppført med noe statlige midler, men med klar forutsetning om lokal finansiering i tillegg. Så lenge den lokale finansieringen ikke er kommet på plass, blir heller ikke prosjektet realisert. Vegstrekningen Breivika – Lerstad er nå tenkt som ett av flere viktige elementer i en samlet bypakke for Ålesund.

Alternativene for Ålesund er ikke om vegnettet skal bygges med delvis bompengefinansiering eller med kun statsmidler. Men derimot om prosjektene skal realiseres i nær framtid eller om de skal ligge på vent i årtier framover, med de følger det vil få for utviklingen av Ålesund.

Andre byer tenker som Ålesund

I dag er det 8 – 10 byer som finansierer bypakker i et spleiselag med statsmidler og bompenger, og ytterligere 10 – 15 byer arbeider nå med forskjellige vegpakker, der bompengefinansiering er en forutsetning. Det er fattet vedtak om bompengefinansierte bypakker både i Molde og Kristiansund. Først ute var Kristiansund med sitt bystyrevedtak i juni 2010, mens bystyret i Molde fattet tilsvarende vedtak i mai 2011. Slik sett pågår det parallelle løp i alle de tre byene. I Midt-Norge er det først og fremst Trondheim som er kjent for sin nylig oppstartede Miljøpakke på 7 milliarder kroner, der flere større vegprosjekt nå er i oppstartfasen, og der pakken består av både hovedvegutbygging og satsing på sykkel, kollektivtrafikk og trafikksikkerhet. Men også Namsos har i lengre tid hatt en bomring som har gitt muligheter for utbygging av vegnettet i og nær sentrum. Ser vi på landet for øvrig finnes det bompakker i byer som Oslo, Tønsberg, Kristiansand, Stavanger, Haugesund, Voss og Bergen. Med andre ord både i storbyer og i byer som er mer sammenlignbare med Mørebyene.

Hva er bestemt og hva skjer videre?

Bystyret har fattet et prinsippvedtak om at de ønsker å arbeide fram en bypakke med bompenger som et vesentlig finansieringselement. Som grunnlag for saken er det skissert et mulig innhold i pakken, samt forslag til et mulig finansieringsopplegg med bomstasjonsplassering og takster. Men innhold og finansiering er ikke endelig besluttet. Det må politikerne i Ålesund arbeide videre med fram mot en bompengesøknad og etterfølgende Stortingsproposisjon. De neste to årene må derfor benyttes til å utforme en bypakke som flertallet ser som den mest formålstjenlige for byens utvikling de kommende tiårene, parallelt med at en del av prosjektene i pakken detaljplanlegges med tanke på gjennomføring.

Feiloppfatninger om bompenger i Ålesund

Vi ser at noe av debatten i Ålesund rundt bompengeopplegget er basert på mangelfull informasjon. Det er i bystyresaken nevnt en bompengetakst på 25 kroner pr passering. Det er viktig å få fram at dette er ment som forslag til enkelttakst, mens den jevne bruker har mulighet til Autopassavtale og betydelige rabatter på opptil 50 prosent. Ålesunderen vil dermed med et slikt opplegg betale 12-13 kroner per passering, mens Moldenseren som er på besøk må betale 25 kroner. I tillegg må man se på om det skal innføres en form for timesregel, som gjør at man kan passere et ubegrenset antall bomstasjoner i løpet av en time, men likevel bare betale for en passering. Det gir muligheter for å ha flere bomstasjoner slik at flere bidrar, samtidig som ingen blir urimelig belastet. Dette er forhold som må vurderes fram mot en endelig bompengesøknad.

Bystyrevedtaket gir allerede ny giv

Etter at politikerne har signalisert ønske om å bidra til realisering av vegprosjekt gjennom bompengefinansiering, har Statens vegvesen startet planlegging av prosjektene. Reguleringsplan for Breivika – Lerstad startet vi opp etter et tidligere bystyrevedtak som vi oppfattet som en intensjon om å arbeide fram en bypakke. Og etter bystyrevedtaket i år setter vi av større planleggingsressurser for å utrede og planlegge tiltak. Det kan vi gjøre ut fra en tro på at politikerne og befolkningen vil bidra til at prosjektene vil bli realisert.

Når kan bypakken for Ålesund synes for folk flest?

Det er mye arbeid igjen før bystyret, fylkestinget og Stortinget har et godt nok grunnlag for å beslutte iverksetting av bypakken. Derfor er tidligste oppstarttidspunkt antakeligvis i løpet av 2015. Men fra da av kan det komme 15 til 20 år med svært stor aktivitet i Ålesund, med utvikling av bilvegnett, sykkelnett, trafikksikkerhetstiltak, miljøtiltak, og tiltak for kollektivtrafikk.

Det forutsetter at politikerne i Ålesund fortsatt går for bypakken, og klarer å finne et ambisjonsnivå, en finansieringsløsning og en prosjektprioritering som flertallet kan stille seg bak. Alternativet er at Ålesund må stå bakerst i køen og vente uten at vegene blir utbedret på flere tiår.