Les Byggeindustrien digitalt
Ordføreren som nekter å gi fra seg klubba
Ingen av dagens ordførere har lengre fartstid enn Bykle-ordfører Kay Arne Jeiskelid (H). Nå søker han gjenvalg for sjuende gang.
26 år med klubbe og kjede er ikke nok for den 64 år gamle maskinentreprenøren.
– Lokalpolitikk er fryktelig spennende. Det er morsomt å få ting gjort, sier Jeiskelid til NTB.
Mye har skjedd siden han først tok sete som ordfører i den vesle kraftkommunen øverst i Setesdal i 1985. Kommunen har fått sykehjem og aldershjem, veiene er forbedret og stadig nye områder er regulert for hytteutbygging og turisme. Selv har han skiftet politisk ham. For noen år siden meldte han overgang fra Arbeiderpartiet til Høyre – uten at det fikk følger for ordførerjobben.
Annet er ved det gamle. Som alderssammensetningen i kommunestyret for eksempel.
– Det er nok en overvekt av godt voksne i kommunestyret, ja. Det er som i resten av landet, det, sier Jeiskelid.
Ingen forandring
Statistikken viser en snittalder på 49 år blant de snaut 59.496 menn og kvinner som figurerer på valglistene i år. De mannlige kandidatene er i gjennomsnitt 50 år gamle – kvinnene er 48.
Snittalderen var den samme for fire år siden. Det er fortsatt 50-åringene som bestemmer i norske kommuner.
– For min del har jeg tatt fire år av gangen, periode for periode. Jeg hadde egentlig tenkt til å gi meg nå, men fant ut at det ville bli for kjedelig, sier Jeiskelid.
Han styrer en kommune som stiller i en særklasse når det gjelder inntekter per innbygger. Kraftutbygging har ført til en svulstig kommunekasse, og er noe av forklaringen på at Jeiskelid har fått styre så lenge.
– Jeg har aldri vært sikker på å bli gjenvalgt og er det slett ikke denne gangen heller, sier mannen som Agderposten forleden utropte til «Kongen av Setesdal».
Etter det NTB har klart å bringe i erfaring ved hjelp av kommunenes interesseorganisasjon KS er det ingen andre ordførere i landet i dag som har sittet like lenge som Jeiskelid. Men noen rekord er ikke snakk om. Niels Ødegaard (1892-1976) var ordfører i Gjøvik i hele 45 år.
Høyre fram på kommunebarometer
Høyre går fram med 7 prosentpoeng på Dagens Næringslivs kommunebarometer. Arbeiderpartiet og Venstre har også framgang.
Kommunebarometeret viser et gjennomsnitt av fem kommunevalgsmålinger og gir Høyre en oppslutning på 26,3 prosent, mens Ap går fram med 1,5 prosentpoeng sammenlignet med kommunevalget i 2007 og får en oppslutning på 31,1 prosent.
Alle de tre sentrumspartiene ligger på sekstallet i oppslutning. Mens Venstre-leder Trine Skei Grande kan si seg fornøyd med en oppslutning på 6,2 prosent (fram 0,3) og KrF-leder Knut Arild Hareide også vil være fornøyd med sine 6,3 prosent (tilbake 0,1), vil Sp med en oppslutning på 6,1 (tilbake 1,9) prosent måtte gå helt tilbake til 1951 for å finne et like svakt kommunevalgresultat, skriver Dagens Næringsliv.
Slitasjen etter seks år i regjering er også påtakelig for SV-leder Kristin Halvorsen. Partiet får en oppslutning på 4,8 prosent, en tilbakegang på 1,4 prosentpoeng i forhold til 2007.
Frp får 14,1 prosent (tilbake 3,4), Rødt 1,7 (tilbake 0,2) og Andre 3,8 (tilbake 1,6). (©NTB)
Ellers ligger det an til framgang for Arbeiderpartiet og Venstre, mens de andre partiene går tilbake sammenlignet med valgresultatet for fire år siden.
Dette er tendensen av gjennomsnittet for kommunevalgmålingene fra nettstedet Poll of polls for august og så langt i september. Høyre synes å øke sin oppslutning, mens veksten for Arbeiderpartiet ser ut til å ha stanset opp siden resultatet på 32,8 prosent i august. Målingene så langt i september gir Ap et gjennomsnitt på 30,8 prosent. Høyre oppnådde 25,1 prosent i august og 26,5 prosent på de første målingene i september.
SVs gjennomsnittsoppslutning på augustmålingene ble på 4,9 prosent. Tilbakegangen synes å fortsette i september med et gjennomsnitt på 4,5 prosent. Partiet nærmer seg resultatet fra det hittil dårligste kommunevalget i 1979 da oppslutningen ble 4,1 prosent.
Frp stoppet opp
Fremskrittspartiets framgang ved kommunevalg synes å stoppe opp. I august ble gjennomsnittet 14,6 prosent. Septembermålingene så langt gir 14,4 prosent. Et tilsvarende valgresultat vil være det dårligste for partiet siden 1995.
Av de andre partiene virker Venstre å være på vei opp med 5,5 prosent i august og 6,4 som foreløpig gjennomsnitt i september. Kristelig Folkeparti går i samme retning med 5,8 prosent i august og 6,1 i september.
Gjennomsnittet av de nasjonale kommunevalgmålingene i august gir rødgrønt flertall i 132 kommuner mot 146 ved valget i 2007. Ap alene vil få nok stemmer til å styre i 51 kommuner mot 32 etter 2007-valget. 168 kommuner vil få H-Frp-KrF V-flertall mot 143 etter 2007. Høyre og Frp har flertall i 42 kommuner mens Høyre har flertall alene i 16 kommuner.
Det er imidlertid verdt å legge merke til at samarbeidet i mange kommuner går på tvers av de vanlige blokkene. KrF og V samarbeider med Ap i 60 kommuner, mens de samme partiene samarbeider med H i 32 kommuner. Det finnes bare tre kommuner der KrF eller V samarbeider med Frp.
SV ille ute
Det er fortsatt et stykke igjen til SV er nede på det første kommunevalgresultatet forgjengeren Sosialistisk Folkeparti fikk da partiet oppnådde 2,8 prosent i 1963. I SVs historie kan imidlertid 2011-valget komme til å bli det dårligste siden 1979 (4,1 prosent).
Et valgresultat på linje med meningsmålingene på mellom 4 og 5 prosent er langt unna partiets toppnotering på 12,4 prosent i 2003 og også en godt stykke unna 6,2 prosent for fire år siden.
Målingene
Gjennomsnittet av målingene som er gjort i september så langt gir følgende resultat (valgresultatet i 2007 i parentes).
Ap 30,8 (29,6), H 25,5 (19,3), Frp 14,4 (17,5), SV 4,5 (6,2), Sp 6,1 (8,0), KrF 6,1 (6,4) V 6,4 (5,9), Rødt 1,6 (1,9), Andre 3,4 (5,3).
Septembermålingene gir Ap 3.547 kommunestyrerepresentanter (3.296 i dag), H 2.240 (1.622), Frp 1.385 (1.625), SV 390 (554), Sp 1.315 (1.589), KrF 748 (777), V 616 (560) og Rødt 55 (66). (©NTB)