Det våte Norge må vekke politikerne

Publisert 04.09.2011 14:30

Regn kan være en velsignelse, men det kan også være en forbannelse. Problemet er at nedbøren fordeler seg så ulikt rundt i verden. Norge har i år hatt mer nedbør enn det folk kan huske. Det spesielle er at også Oslo og Østlandet har fått mye regn. I hovedstaden er det kommet 453,2 millimeter regn på tre måneder. Dette er dobbelt så mye som normalt, og nest verst siden målingene startet for 111 år siden.

 

Mange mennesker har flyktet fra regntunge fjorder på Vestlandet, i Midt-Norge og Nord-Norge for å bosette seg i Oslo. For mange har denne sommeren vært en dramatisk nedtur. På den annen side kan det være greit at beslutningstakerne i Oslo også ser hvilke skader som påføres land og folk når det virkelig bøtter ned. I år vil skadeomfanget bli stort mange steder – og dessverre synes vi ikke å være ferdige med flom og skadeverk dette året. Værvarslene for kommende uke får det til å gå kaldt nedover manges rygger.

Aftenposten har oppsummert årets «sommer» i sør med fire ord: Dårlig, men grusomt stabil.

- 56 målestasjoner har satt ny nedbørsrekord, og nesten alle disse er på Østlandet. Regnet har ført til mange og betydelige materielle skader, forteller klimaforsker Hans Olav Hygen ved Meteorologisk institutt til yr.no.

Ødeleggelsene var størst langs Gudbrandsdalslågen i juni og i Ålen nord for Røros i midten av august.

En normalsommer skal det falle 235 millimeter nedbør ved målestasjonen på Blindern i Oslo, som ligger 94 m.o.h. I år landet det altså 453 millimeter i skålen.

Mest regn falt det i bygda Brekke i Sogn og Fjordane. Med 715 millimeter er pallplassen sikret. Men på Vestlandet er de vant til å regne med regn. Den våteste sommeren i Brekke var i 1964. Da kom det hele 1284 millimeter regn. En annen «vinner» er bygda Tonstad i Vest-Agder. Der kom det hele 92,5 millimeter nedbør på 24 timer, fra tirsdag til onsdag den siste uken i juni, skriver Aftenposten.

Det forunderlige er at været som alle snakker om, har en så liten plass i valgkampen. Flomskadene rammer mange kommuner, men problemene kunne ha vært betydelige mindre dersom man hadde vært føre var. Investeringer i infrastruktur er helt vesentlig for å sikre seg mot skader. Dette må komme langt høyere opp på politikernes dagsorden. I mange kommuner er det virkelig fare for liv og helse om ikke dette blir tatt på alvor.