Regjeringen la i dag frem en Odelstingsproposisjon om utbyggingsavtaler. Slike avtaler innebærer at kommuner kan kreve at utbyggere må stå ansvarlig for sosial infrastruktur i forbindelse med større boligprosjekter. I dag pålegges utbyggere og derved også boligkjøperne, en stadig større kostnad for oppgaver som burde vært finansiert av det offentlige. Dette gjelder for eksempel bygging av barnehager og skoler. Byggenæringens Landsforening (BNL) mener Odelstingsproposisjonen inneholder mange gode intensjoner for å innskjerpe bruk av utbyggingsavtaler, men er skuffet over at Regjeringen ikke er klarere i å begrense bruken av utbyggingsavtaler i praksis. Regjeringen åpner for at kommunene kan vurdere sosial infrastruktur, men at dette skal knyttes opp mot kommunale behov sett i forhold til utbyggingens størrelse. Det som av Regjeringen fremstilles som innstramning, virker nærmest kosmetisk og er vanskelig å konkretisere ut fra dagens praksis. BNL er skuffet over at prinsippet om dobbeltbeskatning opprettholdes i proposisjonen gjennom at det fortsatt blir adgang til å forlange at utbyggere for eksempel må betale for et visst antall skoleplasser. Det er også en stor svakhet at det ikke stilles klare nok krav om at det skal være sammenheng mellom behov som knyttes til utbyggingsområdet og innholdet i utbyggingsavtalen. Konsekvensen er at utbyggere fortsatt kan bli pålagt oppgaver som hører til helt andre steder i kommunen. BNL er også tvilende til om Regjeringens fremlegg bidrar til å redusere byggekostnadene. Som positivt trekker BNL frem at kommunen på forhånd skal klargjøre hvor de vil stille krav om utbyggingsavtale. Dette bidrar til at det blir mer forutsigbart for utbyggerne. BNL vil komme tilbake med ytterligere kommentarer til Odelstingsproposisjonen.
