Kyotoprotokollen trer i kraft 16. februar

-Industriland har gjennom protokollen for første gang bundet seg til konkrete forpliktelser om begrensning og reduksjon i klimagassutslipp. Det er derfor grunn til å glede seg over at protokollen nå vil tre i kraft, sier miljøvernminister Knut Arild Hareide. - Dette gir ny giv i arbeidet mot globale klimaendringer både nasjonalt og internasjonalt, sier Hareide. Det viser at verden begynner å ta klimaproblemet på alvor. Nå er det viktig at vi får på plass mer ambisiøse forpliktelser etter Kyotoprotokollens første periode som også inkluderer USA og store u-land med raskt voksende utslipp. - Jeg håper ikrafttredelsen av Kyotoprotokollen vil bidra til å få fart i drøftingene om disse langsiktige utfordringen allerede på den kommende Partskonferanse under Klimakonvensjonen i desember i Buenos Aires, sier miljøvernministeren. Kyotoprotokollen etablerer tallfestede utslippsforpliktelser for i-landene i perioden 2008-2012. Ikrafttredelse krever at minst 55 land har ratifisert (godkjent) protokollen, og at i-land som står for minst 55% av i-landenes samlede CO2-utslipp i 1990 er blant de som har ratifisert. Russland sto i 1990 for 17,4% av i-landenes samlede CO2 utslipp, og sørger med sin ratifikasjon for at kravene til ikrafttredelse er oppfylt. 127 land har nå ratifisert avtalen. Blant disse er det 35 i-land som samlet står for 61,6% av i-landenes CO2-utslipp i 1990. USA står alene for 36,1% av disse utslippene, men Bush-administrasjonen har som kjent slått fast at USA ikke vil ratifisere protokollen. Norge ratifiserte protokollen i mai 2002.