Les Byggeindustrien digitalt
Statoil vil være pådriver i nord
Statoil ønsker å være en pådriver for industriell utvikling og ringvirkninger i nord.
– Det er lettere å få det til nå enn tidligere, slår konsernsjef Helge Lund fast.
Med nye store funn i Nordsjøen og Barentshavet er det mange som ifølge Lund må snu opp ned på sine forestillinger om hva som er mulig å få til på norsk sokkel.
– Mange av oss ser nye perspektiver for norsk sokkel, men kanskje spesielt for områdene i nord. Etter Skrugard-funnet har vi internasjonalt sett en betydelig større interesse for Barentshavet spesielt, og nordområdene generelt, sa Helge Lund under oljekonferansen Petro 2011 i Harstad onsdag.
Optimist
Statoil mener det er potensial både i Barentshavet og rundt Luva i Norskehavet til å skape industriell utvikling. Etter at Ola Borten Moe la fram oljemeldingen med mer ambisiøse mål for utvinning enn det Oljedirektoratet tror på, er Lund større optimist for nye prosjekter i nord. I dag har Statoil 1.000 ansatte i de tre nordligste fylkene. Statoilsjefen slår fast at det skal bli flere og at aktiviteten skal gi ringvirkninger.
– Skal vi ha tillit til virksomheten vår, og skal vi ha legitimitet for aktiviteten vår må det skapes ringvirkninger. Det gjelder hvor som helst, sa Lund.
Rask utbygging
Han viser til at Goliat, der Statoil er partner, vil komme i produksjon i 2013. Samme år skal Statoil ta en beslutning om en eventuell kapasitetsøkning på Snøhvit og LNG-anlegget på Melkøya. Lund varsler også at Statoil ønsker å bygge ut Skrugard-funnet i Barentshavet så raskt som mulig. Potensialet på Skrugard ligger opp mot 500 millioner fat.
– Vår plan er å bore en avgrensningsbrønn og en ny letebrønn i 2012 i samme lisens. Forhåpentlig har våre letefolk rett i at dette gir grunnlag for feltutbygging. Da er vår ambisjon å gjøre det så raskt som mulig, sier Lund.
Må fylle rør
Han viser til utenriksminister Jonas Gahr Støres uttalte ambisjon om å videreføre gassrørledningsnettet til Barentshavet. Statoilsjefen sier han deler Støres perspektiver, men legger til:
– En slik utbygging betinger at vi har nok ressurser. Som operatør har vi oppfordret Gassco til å se på ilandføring, LNG-produksjon og gassrørledning. Dette er viktig for oss når vi skal ta ny beslutning på Snøhvit. Men uansett hvilken løsning som velges, blir det betydelige ringvirkninger, sier Helge Lund.
Nye områder
Han karakteriserer det som en «fundamental misforståelse» av situasjonen på norsk sokkel å ta de nye funnene i Nordsjøen og Barentshavet til inntekt for at man ikke trenger nye områder. Uten direkte å nevne Lofoten og Vesterålen konkret, var hintet dit fra konsernsjefen tydelig nok til at den oljefrelste forsamlingen i Harstad tok budskapet til seg.
– Utfordringen på norsk sokkel er strukturell. Mange av de største feltene som Oseberg, Gullfaks, Statfjord og Troll er på en hellningekurve, sa Lund.
Han viste til at selv med de mest optimistiske anslagene for funnene på Aldus Major og Avaldsnes i Nordsjøen og Skrugard i Barentshavet er det langt igjen til å demme opp for frafallet på fortidas gigantfunn.
– Det trengs ett Avaldsnes og Aldus-funn og tre Skrugard-funn bare for å kompensere for Oseberg, sa Lund.
Med utspillet om gassrørledning til Barentshavet og avstikkere til land, vekker utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) ny entusiasme i nord.
Utspillet blir mottatt som et viktig skritt i en ny industristrategi for nordområdene.
Under LOs nordområdekonferanse i Bodø i forrige uke lanserte Støre en utredning om å forlenge dagens gassrørledningsnett langs norskekysten til Barentshavet. I Harstad onsdag under oljekonferansen Petro2011 utdypet Støre planene. LO-leder Roar Flåthen ønsker 10 prosent utnyttelse på land. Støre gir støtte for ilandføring, men vil ikke binde seg til prosenter.
Regjeringen vil avvente en utredning fra Gassco om å forlenge dagens rørledningsnett langs sokkelen til Barentshavet. Men utredningen må ifølge Støre vise at en slik utbygging er lønnsom, teknologisk mulig og at det finnes nok gass til å fylle ledningen.
– Det betinger en aktiv letepolitikk i nord, og at den internasjonale gassprisen holdes på et høyt nok nivå, sa Støre i Harstad.
Ringvirkninger
En forlengelse vil også ha åpenbare fordeler for Nord-Norge med avstikkere til industristeder på land i nord.
– Det vil bryte med en tradisjon om at ikke Nord-Norge skulle få ringvirkninger av ressursene slik alle andre regioner har fått det, sa Støre i Harstad.
Fantastisk mulighet
Det er disse klare politiske signalene om at gassen også skal kunne gå til land som vekker ny begeistring og håp om ny industri i nord.
– Det utenriksministeren nå åpner for, er en fantastisk industriell mulighet. Lykkes vi med å utnytte 3–4 prosent av gassen, er det et enormt løft for Norge, ikke minst Nord-Norge, sier styreleder Arvid Jensen i PetroArctic til NTB.
Forutsetningen for å lykkes er ifølge Jensen først og fremst at gassen kommer til land for industriell utnyttelse. Dernest må regjeringen frafalle kravet om CO2-rensing og dermed innføre samme betingelser som i resten av Europa. I tillegg må man ifølge Jensen få «riktige kostnadsmessige avskrivinger» på etableringene.
– Disse forutsetningene må på plass dersom det skal bli reelt innhold i den industrstrategien som nå kommer fra regjeringen. Da åpnes det for fantastiske perspektiver, blant annet å få et jernverk i Finnmark, eller industri rundt et mulig aluminiumsverk. Det vil selvfølgelig ta tid, men kunne gi det største industripolitiske løftet som er gjort i landsdelen, sier Arvid Jensen.
Doble folketallet
Gitt disse forutsetningene må både Norge og landsdelen endre på sin oppfatning av Nord-Norge. – Jeg er optimist og tror at mange av disse gode forutsetningene vil slå til. I dag bor det 73.000-74.000 innbyggere i Finnmark. Jeg vil ikke bli overrasket om det om 20–25 år vil være det doble av antall mennesker som bor der, sier Jensen.
Også tidligere distriktskommissær og nå tung nordnorsk oljelobbyist Johan Petter Barlindhaug tolker signalene fra regjeringen til at man nå er i ferd med å gi et konkret og industrielt innhold i nordområdevisjonen.
– Begge deler
– Nordområdesaken var både norsk utenrikspolitikk i nord og aktivitet i Nord-Norge. Nå får vi begge deler. Til nå har det vært for mye distriktspolitikk og for lite av de store tingene. Nå begynner tingene å henge i hop, sier Barlindhaug.
Han tror også på en utvikling der Finnmark kan bli ett av de sterkeste områdene i Norge.
– Finnmark kan gå fra å være det svakeste leddet i Nord-Norge til å bli det sterkeste. Da må man få i gang en utvikling hvor man er ute etter hvor man har nasjonale fortrinn. Vi må ikke være opptatt av de svakeste, men de sterkeste delene av Finnmark, sier Barlindhaug. (©NTB)