Rådgivere kan få habilitetsproblemer

I høst inviterer Ferjefri E39 til et bransjemøte der blant annet habilitetsproblematikken vil bli tatt opp.

- I løpet av høsten skal vi ha et bransjemøte med rådgivere og entreprenører der vi skal snakke om samarbeidet videre. Vi ønsker å involvere bransjen mest mulig, for vi ser på dette prosjektet som en mulighet for nasjonal kompetansebygging. Noe av problemet med utviklingsprosjekter som dette er imidlertid at firmaer som involverer seg tidlig kan risikere å bli innhabile den dagen det utlyses konkurranser, sier Olav Ellevset til Byggeindustrien.

Ferjefri E39, som er et prosjekt igangsatt av Statens vegvesen, har løpende dialog med jurister om hvordan de kan unngå at firmaer blir innhabile som en følge av at de har bidratt i en tidlig konseptutredningsfase. Ellevset opplyser at en aktør som Aas-Jakobsen har vært involvert i prosjektet, men at de har trukket seg ut av de delene av prosjektarbeidet som senere kan gjøre de innhabile.

- Vi ønsker å gå i dialog med bransjen rundt dette med innhabilitet fordi det er bransjen selv som vil kunne hevde innhabilitet for enkelte aktører. En åpen dialog vil kunne være med på å motvirke denne problematikken, sier Ellevset.

Vil ha med flest mulig
Ferjefri E39 tar sikte på en samarbeidsform som gir alle anledning til å bidra og som sørger for at bransjen får kompetansemessig gevinst.

- Vi vil involvere så bredt som mulig slik at det ikke bare blir ett eller to firmaer som blir med på utviklingsarbeidet. Her kan det bygges opp kompetanse som vi er ganske sikre på også kan brukes internasjonalt senere, sier Ellevset og trekker paralleller til kompetansebyggingen Statoil har fått til offshore.

Flere løsninger kan komme
Prosjektet Ferjefri E39 skal både skaffe informasjon om hvilken samfunnsnytte prosjektet vil ha og de skal se på gode og ikke minst gjennomførbare løsninger for de åtte fjordkryssingene som må bygges for å gjøre veien mellom Kristiansand og Trondheim ferjefri. Kryssingen av Sognefjorden blir desidert mest krevende og brukes som pilotprosjekt. Statens vegvesen og et knippe eksterne aktører har konkludert med at det er teknologisk mulig å krysse den nesten fire kilometer brede og 1250 meter dype Sognefjorden mellom Lavik og Oppedal. Både hengebru, flytebru og rørbru trekkes frem som mulige løsninger.

- Det kan fortsatt komme på banen flere løsninger enn det vi har skissert. Det er mye ideyngling rundt omkring og vi opplever at firmaer presenterer sine egne løsninger. Mye av det som blir presentert er interessant og vi ser det som utelukkende positivt at for eksempel det maritime miljøet ser muligheter for å videreutvikle metodikk og teknologi til og også tjene våre formål. Hvis maritime miljøer får jobbe litt med dette er det mulig de kan komme opp med rimeligere løsninger enn det vi har antydet, fremholder Ellevset.

Stor interesse
Prosjektlederen forteller videre at det er stor interesse rundt prosjektet også fra utenlandske rådgivermiljøer. Det finnes til og med eksempler på utenlandske firmaer som i en tidlig fase har tilbudt seg å jobbe gratis med prosjektet. Olav Ellevset er ikke fremmed for utenlandske impulser, men understreker samtidig at norske miljøer har kompetansen som trengs får å styre utviklingsarbeidene selv og han vektlegger viktigheten av å beskytte det som eventuelt utvikles av spisskompetanse og spissteknologi.

Trenger store rådgiverressurser

De norske rådgiverselskapene har store oppgaver foran seg hvis ideen om ferjefri E39 blir gjennomført slik det ser ut nå. Statens vegvesen vil ifølge Ellevset fokusere på byggherrerollen og har derfor ingen ambisjoner om å prosjektere gigantkonstruksjonene selv.

- Ressurstilgangen til rådgiverselskapene er også noe vi på et tidlig stadium ønsker å diskutere med bransjen slik at det eventuelt kan være mulig å lage konstellasjoner som er store nok til å klare oppgavene. Prosjektene blir nok også såpass store at det vil dukke opp internasjonale firmaer, sier Ellevset.

Skal produsere kraft
Ferjefri E39 jobber også med hvordan anleggene som skal bygges i forbindlese med fjordkryssingene også kan utnyttes til å utvinne kraft fra strøm, vind og bølger. Ellevset forteller at det jobbes med et grunnlagsdokument som vil gi en foreløpig oversikt over hvor stort kraftpotensialet er.

- Med den utviklingen som er innen dette området så tror vi det kan være en del potensial som ennå ikke har kommet frem, uttaler prosjektlederen og legger til at de på energibiten samarbeider tett med både NVE og NTNU.

- Vi diskuterer nå hvordan vi skal involvere rådgiverbransjen, hvordan vi skal organisere denne type kompetanseutvikling og hva skal vi begynne med først. Håpet er at også myndighetene kan vise interesse og bidra med økonomiske midler til dette spennende utviklingsarbeidet, avslutter Ellevset.