KS og NHO: Kollektivt krafttak

Det er helt nødvendig med en storstilt kollektivsatsing, skriver de administrerende direktørene i KS og NHO, Sigrun Vågeng og John G. Bernander, i en felles kronikk.

Befolkningsprognoser fra Statistisk sentralbyrå viser at befolkningen kan vokse fra under fem millioner i dag til over seks millioner innbyggere i januar 2030. Det er mindre enn 20 år til. Det meste av veksten kommer i og rundt de største byene, og vil gi to millioner flere reiser daglig.

Dersom kollektivtrafikken ikke tar store deler av denne veksten, vil miljø- og køproblemene i byene øke dramatisk, med betydelige fremkommelighetsproblemer både for næringslivet og privatpersoner. NHO og KS tar derfor til orde for en dobling i kollektivtrafikken frem til 2030. Da må bevilgningsnivået økes betydelig.

Om myndighetene velger å videreføre dagens bevilgningsnivå, der forventet trafikkvekst i hovedsak tas av bilen, vil de samfunnsøkonomiske kostnadene være inntil 24 milliarder kroner årlig (Urbanet Analyse). Kostnadene vil bli vesentlig lavere om man velger et bevilgningsnivå der kollektivtransport tar det meste av trafikkveksten.

Investeringer i velfungerende, attraktive kollektivsystemer i og rundt de store byområdene vil:

• fjerne betydelige, uproduktiv tid i trafikkøer for arbeidstakerne

• føre til større og mer velfungerende arbeidsmarkedsregioner rundt byene

• frigjøre plass på veiene til annen nyttetrafikk

• kunne håndtere den ventede trafikkøkningen til lavest mulige kostnader

• redusere helseplager som følge av lokal luftforurensning

Det tar i dag altfor lang tid å realisere kollektivtiltak. Dagens planprosesser ved større samferdselsprosjekter tar i gjennomsnitt nesten ti år. Her må både stat, kommuner og fylkeskommuner bidra til tidsbesparelser gjennom enklere og mer samordnede planprosesser. Helhetlig prosjektfinansiering er også avgjørende for at store samferdselsprosjekt ikke skal stoppe opp i påvente av årlige bevilgninger.

Vekstfremmende bruk av oljeinntekter

Når vi kommer til årene etter 2020 starter veksten i innbyggere over 80 år for alvor, med alt dette innebærer av økte behov for velferdstjenester, knapphet på arbeidskraft og press på offentlige budsjetter. Norge har et ressursmessig handlingsrom de neste fem til ti årene som må brukes til å legge til rette for en vekstkraft som trygger grunnlaget for framtidig velferd.

Da Stortinget i 2001 vedtok handlingsregelen for bruk av oljepenger, hadde man også en klar oppfatning om hvilke formål som de økte inntektene særlig burde tilgodese. Satsing på infrastruktur var blant tiltakene hele finanskomiteen pekte på ville gi en mer velfungerende økonomi.

Klimavennlige investeringer

Stortinget vedtok i klimaforliket at Norge i 2030 skal være klimanøytralt. Når det settes et så ambisiøst mål er det avgjørende at det følges opp med effektive og realistiske tiltak, som også gir tilsvarende kutt i globale klimautslipp. Uten nye tiltak vil klimautslipp fra transportsektoren fortsette å vokse, og gjøre Stortingets vedtatte klimamål umulig å innfri. En klar økning i kollektivtransportens markedsandel av arbeidsrelaterte reiser på bekostning av privatbil er tvingende nødvendig for å innfri klimamålsetningene.

Satsing framover

Regjeringen og Stortinget skal ha anerkjennelse for at det er tatt steg i riktig retning, for eksempel oppgradering av togtunnelen under Oslo i sommer. De fleste partier har denne våren vist en økt vilje til å satse offensivt på kollektivtransporten. I årene som kommer må investeringstempoet økes kraftig, og innsatsen må omfatte jernbane, T-bane, bybane, trikk og miljøvennlig buss- og fergedrift. Det er vanskelig å se at en slik innsats kan realiseres uten betydelige statlige bidrag.

Regjeringen har varslet at ny Nasjonal Transportplan for perioden 2014-2023 skal legges fram vinteren 2013. NHO og KS forventer at denne vil signalisere en kraftig forsterket satsing på investeringer i og drift av kollektivtrafikk, men dette haster. Derfor er det nødvendig med en ekstra kollektivsatsing også i forslaget for statsbudsjett i 2012.

(Innlegget stod først på trykk i Dagens Næringsliv 25. august 2011)