Det omorganiseres i forrykende tempo, både i offentlig og privat sektor. Svært få beslutningsfattere vurderer konsekvensene for arbeidsmiljøet før de setter i gang. Da handler det faktisk om lovløs omorganisering, skriver Ebba Wergeland, overlege i Arbeidstilsynet i bladet Arbeidsvern.
Paragraf 14 a) i arbeidsmiljøloven forplikter arbeidsgiver til å vurdere arbeidsmiljøkonsekvensene når de planlegger omorganisering. Paragrafen vitner om stortingsflertallets sunne fornuft da arbeidsmiljøloven ble vedtatt i 1977. All erfaring fra forebyggende helsearbeid forteller oss at det er enklest og billigst å forebygge helseskader på planleggingsstadiet av et prosjekt. Det gjelder selvfølgelig også for omorganiseringer i arbeidslivet. Likevel er lovløsheten utbredt. I Arbeidstilsynets undersøkelse fra hjemmebaserte pleie- og omsorgstjenester (Opinion 2003) fortalte to av tre ledere at tjenesten deres var omorganisert bare på de siste to årene. Da rekker man vel knapt å prøve ut den nye organiseringen før den skal skiftes ut igjen. Verre var det at bare en av tre omorganiseringer bygde på forhåndsvurdering av arbeidsmiljøkonsekvensene. Da spørs det om ikke effektiviseringsgevinsten gikk på bekostning av arbeidsmiljøstandarden i blant. For den enkleste veien til innsparing er nedbemanning. I Sverige ble 600 verneombud spurt hva som hindret dem i å stå i arbeid fram til pensjonsalderen. De slutter før pensjonsalderen der også, stikk i strid med myndighetenes ønsker. Nesten femti prosent av verneombudene mente at det var for mange omorganiseringer, og at dette skjøv folk ut av arbeidslivet før tida. (Du och jobbet 8/2002). Da det tidligere Lærerforbundet spurte dem som søkte førtidspensjon om det mest problematiske ved arbeidsforholdene, ble forandringstempoet nevnt som en hovedsak, sammen med manglende muligheter til å ta seg av enkeltelever med vansker, og til å holde seg faglig oppdatert (Lærerforbundets arbeidsmiljøundersøkelse 1995). Når omorganiseringene evalueres, kan vi lese i rapportene at belastningen på de ansatte er økt, mens arbeidsmiljøet er upåvirket. Den paradoksale konklusjonen skyldes at evalueringsekspertene er gode på økonomi, men uvitende om arbeidsmiljø. De måler arbeidsmiljøet ved å spørre om folk trives, og spørreundersøkelser viser av en eller annen grunn nesten alltid at 80% (av dem som fortsatt er ansatt) trives. For den som vil forebygge helseskader, er det viktigere å vite om den økte belastningen er forsvarlig og hvor mange som er skjøvet ut. De som omorganiserer uten å bry seg om konsekvensene for de ansattes arbeidsforhold, bryter både arbeidsmiljøloven og menneskeorganismens lover. Jeg leser en lærd bok for tida. En av USAs mest kjente arbeidsfysiologer, Frederic S. Lee, er opptatt av å sikre balansen mellom arbeid og restitusjon for å forhindre utmattelse i arbeidet: - Det finnes ikke noe mer patetisk enn å se en arbeidsgiver gi blaffen i fysiologiens lover og utnytte sin hjelper til det ytterste, for deretter å kvitte seg med ham, skriver Lee. Årstallet er 1912.
Meny
