Smestad brann- og ambulansestasjon

Smestad brann- og ambulansestasjon

Sted: Oslo

Prosjekttype: Brannstasjon

BTA: 3.000 kvm

Byggherre:
Omsorgsbygg Oslo KF

Generalentreprise: Ing. Gunnar M. Backe

Kontraktsum eks mva:
65 millioner kroner

Prosjektkostnad:
Ca. 120 millioner kroner

Prosjekt- og byggeledelse: Cowi

Prosjektering: Multiconsult

Arkitekt: Link arkitektur

Rådgivere og underentreprenører: Grunn- og utomhusarbeider: Håkanes Maskin - Peling og brønnboring: Brødrene Myhre - Betongelementer: Spenncon - Stålkonstruksjoner: AK Mekaniske - Rør: NVS - Ventilasjon: Bryn Byggklima - Mur- og flisarbeider: Mjøndalen Mur og Puss - Taktekking: Hesselberg Tak - Blikkenslager: Øyvind Nielsen - Maler: Malermester Buer - Metallarbeider: Weland - Heis: Star Lift - Byggtapetserer: Oslo Tapet & Gulvbelegg - Glass og fasade: EMA Glass - Himling og innervegger: Modulvegger - Epoxyarbeider: Rescon Mapei - Brannisolering og -tetting: Kaefer - Lås og beslag: Trio Ving - Innerdører: Daloc - Porter: Hörmann

Det har skjedd mye på de siste 40 årene siden Oslo fikk en ny brann-stasjon. Smestad brann- og ambulansestasjon skiller seg ut, først og fremst ved ikke å se ut som det den er.

Det kommunale Omsorgsbygg Oslo KF drifter og vedlikeholder 1.100 bygg i Oslo. Byggeaktiviteten på nye omsorgsbygg er høy; de senere årene har byen fått en rekke nye barnehager og sykehjem har blitt rehabilitert. Den oppmerksomheten som den nye stasjonen på Smestad allerede har fått skyldes ikke bare at nye brannstasjoner hører til sjeldenhetene. Det ytre design og materialvalg gjør at Smestad brannstasjon legger lista høyt i forhold til hovedstadens åtte andre og vesentlig eldre stasjoner.

To samfunnstjenere
Den nye stasjonen på Smestad er også første permanente samlokalisering av Oslo brann- og redningsetat (OBRE) og Ambulansetjenesten i Oslo. Ambulansetjenesten ligger under Oslo Universitetssykehus, som igjen er under Helse Sør-Øst. Av vel 3.000 kvm legger OBRE beslag på nesten to tredeler. De to leietakerne disponerer hver sin etasje, har enkelte fellesområder, men har atskilte utrykningsdeler og vognhaller. Ambulansetjenesten på Smestad har i første rekke ansvaret for Oslo vest og Bærum vest, og har (dessverre) mer enn nok å gjøre – i 2010 var det mellom seks og sju tusen oppdrag fra Smestad.

Denne arealfordelingen skyldes i første rekke at OBRE på Smestad også har en service- og vedlikeholdsfunksjon (på biler, røykdykkerutstyr m.m) for hele brann- og redningsetaten i Oslo.

Viktige innspill
Link arkitektur har mange brannstasjoner på samvittigheten, men har allikevel et stort behov for et tett samarbeid med representanter for de to brukergruppene.

– Brukerinnspillene er betydelige. Det er en viktig del av prosessen at leietakerne er med i et godt samarbeid. Det er jo de som til syvende og sist vet hvordan ting skal være, og hvordan de vil ha det, sier arkitekt Tore Karlsøen i Link arkitektur.

Den nye stasjonen ligger en kilometer lenger øst enn den gamle som nå skal rives. Tomta langs Ring 3 har vært vertskap for forskjellige virksomheter gjennom tidene, nå sist en kommunal miljøstasjon. Flyttingen innebar en lokalisering med vesentlig mer gjennomgangstrafikk og med nærhet til flere boliger. Det siste avlet også en del etableringsmotstand fra naboenes side, som hadde miljøstasjonens ubehageligheter friskt i minne.

Naboskepsis
– Siden stasjonen ligger i et boligområde måtte man gjøre noe mer med bygget enn det man vanligvis gjør. Det lå også som et krav i reguleringsbestemmelsene. Innsiden, med kasernedelen og funksjoner, skiller seg ikke vesentlig ut fra andre stasjoner, mens det i ytre design er lagt vekt på estetikk. Noe av fortjenesten for at vi hevet standarden skyldes nok naboene, som engasjerte seg sterkt i motstanden mot en nyetablering nettopp her, sier arkitekt Karlsøen. Cowi har hatt prosjekt- og byggeledelse for Omsorgsbygg, mens Multiconsult og Link arkitektur har utgjort prosjekteringsgruppen.

Selv om tomtas areal var begrenset må store utrykningskjøretøyer allikevel kunne manøvreres.

– Bygget er derfor trukket tilbake langs Dalsveien og følger kurvaturen i denne, for å oppnå tilstrekkelige utearealer, sier Karlsøen.

Rask forflytning
Brann- og redningsstasjoner er viktige arbeidsplasser, men er samtidig mannskapenes annet hjem. De skal sove, spise, holde seg i form og trives. Oppholdsrom, kaserner og gymsaler er viktige elementer. Romprogrammet og logistikken i arealene styres av behovet for korte og effektive kommunikasjonsårer. De er viktige når utrykninger skjer.

– Uttrykket forspenningstid er fra tida med hester og vogner, og regnes fra den tid alarmen gikk til man hadde spent en hest for vogna. Uttrykket brukes fortsatt, og regnes som tiden det tar til man nå står klar i vognhallen, forteller Karlsøen.

Petersen-tegl
I «gamle» dager kunne brannstasjoner lett identifiseres på slangetårnet som ble brukt til tørking av brannslangene. Nå har helautomatiske vaske- og rensemaskiner tatt bort dette elementet. Ser man bort fra leddportene til vognhallene er det lite på Smestad som minner om en brannstasjon. Ønsket om lave driftutgifter bidro til valget av fasadematerialer med tegl som et viktig element. Den valgte teglen er dansk Petersen-tegl, og har varierende nyanser av grått med enkelte jordgrønne innslag. Den tar opp fargen fra fasadens mørke aluminiumsfelter. Mindre deler av fasaden er gitt et oljet sedertrepanel som ved inngangspartiet fortsetter forbi glassfasaden og inn i vestibylen.

Ny infrastruktur
Også for generalentreprenøren Ing. Gunnar M. Backe var plassproblemene på tomta og forholdet til naboene en utfordring.

– I tillegg var infrastrukturen i bakken mer krevende enn vi hadde forutsett, og omleggingen av VA-systemet krevde nok mer tid enn vi hadde forutsett. Grunnforholdene ellers var greie, det meste av bygget står på henholdsvis fjell eller stålkjernepeler, sier Ing. Gunnar M. Backes prosjektsjef, Magnar Skår. Han legger til at byggets vifteform, som gir en fasettering i store deler av fasadene, var krevende å bygge etter.

Brannstasjonen er prosjektert med tanke på å hente ut tre firedeler av energibruken fra jordvarme.

– Vi har boret 15 brønner, sier prosjektingeniør for Ing. Gunnar M. Backe, Kaia Conradi. – Dybdene varierer, de går fra 100 til 230 meter ned. Totalt er det boret 3.001 meter brønner, sier hun.

En moderne brann- og redningsstasjon har svært avanserte tekniske systemer. Vesentlige deler av dette er ut i fra etatenes egne spesifikasjoner og preferanser. Det var derfor nødvendig med et svært detaljert forprosjekt for å finne kompromisser og løsninger for å få tidsaspektet til å holde.

Teknisk krevende
– Noen forsinkelser på grunn av kompleksiteten i bygget har det blitt, uten at det betyr noe dramatikk. Her har vi heller benyttet tiden til brukertilpasninger. I en slik generalentreprise, med byggherreprosjektering, er det alltid en balansegang med entreprenøren for å finne de fornuftige løsningene. Det har vært en målrettet god prosess, og til tider krevende. Nå er jo denne stasjonen et mer teknisk komplisert bygg enn de fleste som Omsorgsbygg bygger og forvalter, sier Bjørn Hillestad Christensen fra Cowi.

Den nye stasjonen har et budsjett på ca. 120 millioner kroner.

– Det er en sum som vi håper å holde oss godt innenfor, sier Jan-Erik Lund, prosjektansvarlig i Omsorgsbyggs prosjekt- og utbyggingsavdeling.

– Det ferdige resultatet er vi veldig stolte av å kunne presentere, og det er helt identisk med forprosjektet, sier Lund.

Naboene, som tidligere kunne styre sin begeistring, har fått et nytt syn på stasjonen.

– Omsorgsbygg må berømmes for sine beslutninger i forhold til valg av varige løsninger som har bidratt til å heve standarden i prosjektet. Det var det flere som ga uttrykk for; allerede første dag vi begynte med teglarbeidet kom det naboer innom for å gi oss komplimenter for valg av teglstein. Helt frem til nå har vi fått mange positive tilbakemeldinger, forteller Bjørn Hillestad Christensen.

Tekst og foto: Trond Joelson


Flere prosjekter