Vigeland-museet

Vigeland-museet

Sted: Oslo

Bruttoareal: 9.150 kvm

Prosjekttype:
Rehabilitering museum

Byggherre: Omsorgsbygg Oslo KF

Generalentreprenør:
Oslo Byggentreprenør

Prosjektkostnad:
80 millioner kroner

Prosjektledelse: OPAK

Byggeledelse: A.L. Høyer

Arkitekt:
Arkitektene Fosse og Aasen

Rådgivere: RIB: AS Frederiksen - RIV: Unionconsult BORO VVS og Miljø - RIBR: BA8 Rådgivende Ingeniører - RIE: Bjørn Jørgensen

Underentreprenører og leverandører: Grunn- og rive-
arbeider: Graveteknikk - Ventilasjon: Stillesby Ventilasjons Service - Rør: VVS Engineering - Elektro: Elektro Nettverk Service - Blikkenslager: Franke Onsrud Blikkslageri - Leveranse kobber: Metallco - Stillas: ThyssenKrupp Xervon - Maler: Antonio Dias - Asbest: Fønix Skadeservice - Murarbeider: AK Byggservice - Brakker: Ramirent - Klima: Tørt Bygg

Det er nesten ikke mulig å få øye på resultatet av rehabiliteringen av Vigeland-museet til 80 millioner kroner. Men så har da også det vært et av de viktigste kriteriene.

 Vigeland-museet, en prektig nyklassisistisk bygning i rød tegl, er nærmeste nabo til Frognerparken. Byggearbeidene startet i 1921, og var kunstneren Gustav Vigelands atelierer og bolig frem til hans død i 1943. Bygningen er nå et museum viet Vigelands liv og arbeid, men er også en arena for andre bildende kunstnere.

– Museet er i seg selv en skulptur. Derfor var det viktig å utføre en rehabilitering med færrest mulige synlige inngrep i bygningen, sier Gro Balas, direktør i Kulturetaten i Oslo kommune.

Men noe måtte gjøres
Bygningen, museet og kunst-gjenstandene eies og driftes av Oslo kommune. Tiår med betydelig etterslep på en helhetlig rehabilitering og med kun tidvis og overflatisk vedlikehold gjorde museumsforholdene etter hvert langt fra ideelle.

– Det er mye som kan nevnes, men det var tre viktige områder som umiddelbart måtte utbedres og settes i stand. Det var lekkasje fra taket, og brannvarslings-anlegget måtte moderniseres for å kunne etterkomme gjeldende krav. I tillegg var det elektriske anlegget gammelt og hadde overlednings- og jordingsfeil, sier prosjektleder i Omsorgsbygg Oslo KF, Per Olaf Mehl.

I utgangspunktet ingen uoppnåelige mål, men arbeidet med fredningsvedtak var satt i gang. Byantikvaren forlangte derfor at bygget skulle behandles som om det allerede var fredet. Det innebar store anstrengelser og ressurser for å minimere de synlige tiltakene; nye tekniske anlegg og føringsveger måtte skjules eller få mindre prangende plassering.

Kunsten utsatt
I utlysningen la Omsorgsbygg spesielt vekt på de særskilte vilkårene som måtte oppfylles; entreprenøren skulle dokumentere sin erfaring fra tilsvarende vernede bygg. Blant de prekvalifiserte fikk Oslo Byggentreprenør i en generalentreprise den krevende rehabiliteringsjobben, som skulle utføres i et tett samarbeid med byantikvaren. Vigeland-museet inneholder 12.000 uerstattelige skulpturer, de fleste er modeller i gips som er svært skjøre og sårbare for ytre påvirkning. Gips er et organisk materiale også har liten motstansdyktighet når det gjelder fuktighet. Det var avgjørende at alle former for flytte- eller byggeskader måtte unngås.

– Første delen av jobben besto i å sikre kunsten med innbygging. All kunst som ikke kunne flyttes til midlertidige steder, ble bygget inn i solide kasser, forteller Oslo Byggentreprenørs prosjektleder Per-Martin Rystad.

– Men den store utfordringen var jo å finne tekniske løsninger som var tilfredsstillende for dagens drift, og få frem føringene med så få inngrep på flatene som overhodet mulig.

Det eksisterende tegningsgrunnlaget på teknisk anlegg og for generelt bygget var – om ikke fraværende – i beste fall mangelfullt.

– I starten lette vi oss frem ved å banke i vegger for å finne hulrom i vegger. Arkitektene Fosse og Aasen hadde prosjekteringsgruppeledelsen, og måtte utarbeide nye grunnlag med planer og snitt der det tekniske anlegget var tegnet inn. Det ga de tekniske rådgiverne noe å jobbe ut i fra, sier Mehl.

Nytt kobbertak
14 tonn av det gamle kobberet på taket gikk til gjenvinning. Et nytt kobbertak på ca. 2.670 kvm med renner og beslag er lagt – skivetekket med samme metode som den originale tekkingen.

– En suksessfaktor her var at vi hadde bygd et telt over hele taket, det var en genial løsning for å kunne oppnå rask og effektiv fremdrift under sikre forhold, påpeker Rystad.

Overlyset tilbake
At rehabiliteringen nesten ikke er synlig er allikevel ikke helt korrekt. Kunstnerens atelierer, som i dag er utstillingssaler, har hele 870 kvm overlysvinduer. Over tid hadde vannansamlinger og kondens ført til store fuktskader. Flere ganger var dette forsøkt utbedret, blant annet ved å legge isolasjon og plast over vinduene. Dermed hadde de mistet sin opprinnelige funksjon; å gi lys ned i salene. Etter at isolasjon er fjernet, det opprinnelige trådglasset rengjort og med nye glassvinduer med drenerende metallprofiler på plass, oppleves alle disse arealene nå betraktelig lysere.

Flere av avløpsrørene fra taket gikk inne i veggene. For å unngå for store ombygginger måtte disse strømperehabiliteres. Ved å banke i veggene kunne hulrom og føringsveger også for elektro lokaliseres. For å unngå synlighet måtte man gå omveier ved kabling. Det førte til at atskillige flere løpemetre ledninger og kabler enn antatt, måtte legges.

Et nytt vanntåkeanlegg er montert. Her fant man små kryperom i overtaket der rørene kunne legges.

– Jeg fryktet solide rørføringer i taket, nå er det så vidt dysepunkter som er synlige. Museumsmessig er ikke det sjenerende, og det var det viktigste for oss, sier en tydelig stolt administrerende direktør for museet, Jarle Strømodden.

Nye tekniske anlegg
Listen over utførte forbedringer, reparasjoner og fullstendige rehabiliteringer er lang og omfattende; hele det elektriske anlegget er skiftet ut, et SD-anlegg er installert, vann- og avløpssystemet er oppgradert, dører og vinduer i eik er pusset opp, og fullstendig ny kabling av alarm- og overvåkingssystemet. I tillegg er et nytt varmeanlegg inkludert røropplegg og rehabilitering av de opprinnelige radiatorene på plass.

Bortsett fra under borggården har Vigeland-museet kjeller under hele bygget. Her har det blitt utført store rehabiliteringer og investert i mye ny teknikk. Gulv, vegger og himling i kjelleren er rehabilitert. Oljefyringsanlegget er utfaset, en ny fjernvarmesentral skal settes i drift i september. Det eksisterende ventilasjonsanlegget var spesielt.

– Til tross for at det var et bygg som sto ferdig i 1926, kunne ventilasjonskanalsystemet fortsatt brukes. Det var et kanalisert system, med returluft i kjellerens gangkorridorer. Vi satte inn et nytt aggregat, og monterte brannspjeld. Systemet inkluderer en SD-styrt avfukter, tidligere måtte det gjøres med mobile avfuktere, sier Mehl.

Gustav Vigeland hadde en enorm produksjon, og hadde et kobbel av assistenter i det skapende arbeidet. Selv bodde han i en leilighet på 300 kvm i bygget, med arbeidsrom, stuer, kjøkken og pikeværelser og bibliotek. Også disse arealene har fått en real ansiktsløfting. Byantikvaren fulgte nøye med; radiatorene i leiligheten fikk man ikke lov å skifte ut. De ble demontert, sandblåste, renset innvendig og lakkerte på nytt. Mekanikken og kranene er nye, men er beholdt i den gamle stilen.

– Det er alltid mange usikre momenter i slike omfattende restaureringsarbeider. Men vi er fornøyde med gjennomføringen og at vi klarte å løse alle ting underveis. Oslo Byggentreprenør har vist forståelse for utfordringene og samarbeidet godt med oss og med byantikvaren for å løse disse oppgavene, sier Mehl.

Tekast og foto: Trond Joelson


Flere prosjekter