Harmonering av DAK-programvaren

Trondheim Kommune har tatt konsekvensen av dette og opplever en mer rasjonell hverdag. - Vi har tidligere strevd med å kommunisere prosjekteringsdata effektivt med mange av konsulentene vi engasjerer, forteller Frode Selvik. Han er prosjektleder og DAK-ansvarlig i Trondheim Byteknikk, kommunens tekniske etat. - Ja, det ble faktisk etter hvert et stort problem for oss, sier han, - ganske enkelt fordi vi ikke hadde samme versjon av programvaren. Versjonsproblemer Både Trondheim Kommune og konsulentene deres bruker AutoCAD Map/Novapoint til vei-, vann- og avløpsprosjektering, samt arealplanlegging. - Verken vi selv, eller mange av konsulentene våre, har vært særlig nøye med å oppdatere programvaren sin, fortsetter Selvik. Det er kjernen i problemet som har ført til effektivitetssvikten med konsulentene. - Ulike programversjoner førte til at vi fikk filer i andre utgaver, som ikke kunne leses av oss. Dermed ble det ofte en ekstra runde for å få filene lagret i den versjonen vi kunne åpne dem i. I tillegg kunne det føre til at vi mistet informasjon i tegningene, med kostbar redigering som følge, sier han. Novapoint Trondheim Byteknikk har sju AutoCAD/Novapoint-lisenser, men hele 20 brukere. - Ingen bruker DAK-en hele tiden, så sju lisenser er normalt nok for oss, sier Selvik. - Vi bruker stort sett verktøyene til prosjektering av mindre oppgaver som vi gjør selv, mens større prosjekter settes ut til konsulenter. Prosjektering av mindre VA ledningsanlegg sendes normalt ikke ut på anbud, heller ikke enkle veganlegg og gang- og sykkelstier. Opplæring Trondheim Kommune oppgraderte til AutoCAD 2004 og Novapoint 16 i sommer, fra Release 14. Det, sammen med målrettet opplæring, viste seg å løse problemene deres. Nå har Selvik & co brukt de nye versjonene siden ferien og ser allerede nå at de kan få mye mer ut av dem. - Men det å hoppe over noen versjoner kan også medføre andre utfordringer, konstaterer Selvik. - Nye og bedre funksjoner kommer ved hver ny versjon, funksjoner som kan gi større effektivitet om de tas i bruk. Men ingenting gjør seg selv, som kjent. Det meste av kunnskap krever en innsats for å tilegnes. Hopper man i tillegg over flere programversjoner blir det ekstra mye å sette seg inn i, selv om systemene blir stadig mer brukervennlig. Vi valgte derfor også å kurse oss grundig for å friske opp kunnskapen og ferdighetene, sier Selvik.