Frykter svekket fagutdanning

Men vi er også enig med dem som er skeptisk til at så mange fra ungdomskullene velger å ta høyere utdanning. Faren er stor for at de skaffer seg en utdannelse som ikke gir den jobben og den inntekten som de gjerne ønsker seg. Hadde de i stedet tatt en lærlingplass og fått seg en stilling som fagarbeider, ville mange kanskje fått et bedre liv og en bedre totaløkonomi. Da kunne man også holde nivået på fagutdanningen på det nivået den må ligge på. Man trenger motiverte elever. Vi tror at kombinasjonen skole – yrkesliv kan gi mange ungdommer langt større utviklingsmuligheter. Kan man starte i en meningsfylt jobb er det også lettere å ta mer utdanning senere.

I dag ser vi at mange av universitetene og høyskolene er sprengt. På mange læresteder mangler også husrom for studentene. Dersom flere hadde anledning til å velge annerledes, ville presset ha blitt mindre. I tillegg kunne samfunnet ha spart masse penger.

– Hvis det er yrkesfagene som skal ha et lavere nivå for å imøtekomme dem elevene som har problemer med å henge med, så vil samfunnet få et problem. Utfordringen er å løfte i grunnskolen og ungdomsskolen for å hindre frafall på videregående. Yrkesfagene er allerede presset nivåmessig. Vi må ikke senke lista ytterligere, advarer Høyres leder. Det slutter vi oss helt og fullt til.

– Høyre ønsker flere veier til fagarbeiderstatus. To pluss to år kommer til å være hovedmodellen, men vi ønsker at flere velger modellen med praksisbrev. Her kan elevene bruke litt lenger tid på å komme igjennom fagene. Men det må bli lettere å komme inn på denne ordningen. Praksisbrev må ikke bare være et tilbud til dem har et problem. Denne modellen må bli mer valgbar, sier hun. Enig.

Det er på tide å ta et oppgjør med Gudmund Hernes sin skolemodell. Den er gått ut på dato.