Hvor vil dette ende?

I motsetning til mange andre land har vi økonomiske muskler til å stå i mot. Vi har fortsatt en verktøykasse som vi kan bruke. Det er det ikke alle land som har. Norge er en rik stat. Norge er også et land som gjennom hele etterkrigstiden har styrt etter en økonomisk modell som betyr utjevning og likhet. Det at vi har funnet olje og gass har også forandret vår hverdag. I tillegg har vi råvarer – og vi har fisk som verden etterspør. Uansett må verden ha mat.

Vi har rike mennesker i Norge også, men vi har ikke en overklasse som nærmest har fått ture frem som de vil. Problemet i mange land er at mange av de menneskene som sitter med mest penger, betaler lite eller ingenting til fellesskapet. Det vi ser rundt oss med sosial uro, demonstrasjoner og opptøyer kan bare være begynnelsen i noen land.

Vi har alltid vært noe skeptisk til hvordan pengene forvaltes i Oljefondet. Vi har ment – og etter det som nå skjer er vi ytterligere blitt overbevist om at vi har rett – og det er at vi må bruke en større del av oljeformuen til å bygge ut infrastruktur i vårt eget land. Dette er investeringer som også fremtidige generasjoner kan få glede av – og det betyr at vårt næringsliv får bedre konkurranseevne.

Det å investere i Norge betyr selvsagt også at vi kan sikre sysselsettingen. Situasjonen i byggenæringen er temperaturmålingen på hvordan det går i Norge.

Onsdag er det rentemøte i Norges Bank. Vårt råd er at man forholder seg rolig – og at det ikke blir noen renteøkning. En renteøkning kan koste norske skattebetalere dyrt.