Betongtavlen delt ut

Norsk Betongforening har i år 50-årsjubileum og vil i den forbindelse utdele en pris for et historisk byggverk med samme alder. Betongtavlen går derfor til Elgeseter bro i Trondheim, som sto ferdig i 1951, et fremragende, fremtidsrettet og vakkert byggverk. Ved sin gode tekniske tilstand markerer broen betongens egenskaper som et bestandig byggemateriale. Broen har en sentral og viktig plassering i Trondheim som hovedadkomst til Midtbyen sørfra med en spektakulær utsikt mot Nidarosdomen og elveslyngen. Med Studentersamfundet som nærmeste nabo og som en naturlig forbindelse mellom NTH og byen har den også gitt personlige opplevelser til svært mange studenter i ulike værforhold og til alle årstider. Fra 1864 var forbindelsen over Nidelven en jernbanebro med en brobredde på snaue 7,9 meter. Den var etter hvert blitt lite tidsmessig - både med hensyn til trafi kkbelastning og trafikksikkerhet. I 1929 kom en anbefaling til kommunen fra Ingeniørforeningen i Trondheim om å utlyse en idékonkurranse om utformingen av ny Elgeseter bro. Det skulle imidlertid gå ti år før et forprosjekt ble framlagt i 1939. Så kom krigen og alt ble lagt på is, men i 1945 ble saken tatt opp igjen i sin fulle bredde. Allerede i november samme år ble idékonkurransen utlyst med innleveringsfrist 1. mai 1946. Juryen besto av professorene Aksel Andersen, Finn Berner og Inge Lyse, direktør Einar Aarskog, bygningssjef Gunnar Stabell og Stadsingeniør T. Thesen. Det kom inn 27 forslag og juryens beslutning forelå 13.juni 1946. Det ble ikke gitt noen 1. premie, men 2. premie ble tildelt Dr. ing. Aas- Jakobsen og arkitektene Blakstad og Munthe-Kaas. De hadde utarbeidet 3 alternativer: en bjelkebro med 14 spenn, en buebro med 3 spenn og en rammebro med 5 spenn. Juryen hadde imidlertid en klar holdning til at bjelkebroen var den beste løsningen og la vekt på prosjektets enkle linjeføring og smekkerheten i de enkelte konstruksjonsleddene. Juryen sa videre: Broen gir det umiddelbare inntrykk av å være en konstruksjon av i dag der utnytter de tekniske muligheter. Samtidig som den har det moderne preg, er formgivingen så enkel og primitiv at den ikke vil innføre noen fremmedartede motiver i det tilvante by- og elvebillede. Med det nære naboskap til erkebispegården og domkirken, mener en at det roligste og enklest virkende brubillede vil være det på dette sted mest ønskelige. Det tok enda 3 år før byggearbeidene ble igangsatt, og i denne tiden gikk diskusjonen heftig. Fra byens befolkning kom det enkelte ønsker om en mer tradisjonell, dekorativ og pompøs bro , men blant fagfolk, jury, utførende arkitekter og ikke minst byens skjønnhetsråd var det stor enighet om at den elegante bjelkebroen var den riktige løsningen. Imidlertid brukte en mye tid på å justere og diskutere bredde, søyledimensjoner, antall spenn, rekkverksløsninger og alle detaljer ut fra både tekniske, økonomiske, utførelsesmessige og estetiske hensyn. Byggeoppgaven ble meget krevende, med til dels nye metoder for støping under vann, og med meget høye krav til betongkvaliteten. Byggearbeidene startet i september 1949, og broen var ved ferdigstillelsen den største i landet, med 9 spenn, bredde på hele 23,4 meter, høyde på 16,5 meter og lengde på 220 meter. De runde søylene var meget slanke med en diameter på bare 80 cm, og det åpne, filigranaktige rekkverket framhevet den svakt buede brobanens meget spenstige og slanke uttrykk. Elgeseter bro ser like moderne ut i dag og er etter 50 år et svært velfungerende og interessant byggverk både som bindeledd mellom to bydeler og to tidsperioder. Byggherre: Trondheim kommune Arkitekter: Blakstad og Munthe-Kaas MNAL Rådgivende ingeniør byggeteknikk: Dr.ing. A. Aas-Jakobsen AS Entreprenør: Ing. F. Selmer AS Vardåsen kirke Betongtavlen 2004 går også til Vardåsen kirke. Kirken som ble ferdigstilt i 2004 ligger ved Borgen skole i Asker kommune. Den ligger i et vakkert åpent landskapsrom med en skogkledd kolle i bakkant. Det er storslått utsikt mot Oslofjorden og landskapet omkring. Bærende vegger og dekker i kirken er i plasstøpt betong. Kirkerommet omkranses av en dobbelt vegg bestående av bærende betong innvendig, ca 1 meter hulrom og isolert teglvegg ytterst. I tillegg til å ha flere praktiske funksjoner gir veggens dybde vakre dype lysnisjer og tyngde og ro til rommet. Den gir også assosiasjoner til gamle steinkirker. Betongen i veggene er laget med lys sement. Den er bordforskalet med vertikale bord og innlagte horisontale slisser. Det er overlys langs den buede betongveggen i kirkerommet. Dagslyset faller vakkert og eksponerer livet i betongen. Gulvet i slipt betong har tilslag av relativt store steiner og minner om terasso. Taket bæres av limtredragere. Veggfelter og himlinger er kledd med lys lasert ask. Himlingen har en fri bølget form, kledd i ask. Himlingen bidrar til å binde de ulike rommene sammen til en helhet. Ask er også brukt i parkettgulv og liturgiske møbler i kirkerommet. Utvendig er bygget kledd med en lys tegl. Støttemur for forplassen og deler av tårnet har eksponert betong i fasaden. Hvit cararramarmor er brukt som avdekning og omramning både ute og inne, samt i gulvet i sakrale områder. Betongen står fi nt sammen med de andre materialene som alle er holdt i en lys fargetone og gir et rolig og helhetlig inntrykk. Alle materialene kommer til sin rett og understreker hverandres kvaliteter. Der den litt røffe betongen avsluttes mot høyglanspolert marmor fremheves begge materialenes skjønnhet. Kirken er lys i fargen, rolig i formen og presist avgrenset mot terrenget omkring. Selve kirkevolumet er dominerende. Det har en plastisk form og skråner opp mot et skarpt hjørne som blir kirkens tårn. Kirkens dynamiske uttrykk åpner for ulik bruk og ulike opplevelser. Kirken har en planløsning med stor fl eksibilitet og mulighet for sambruk av arealer. Romdannende elementer som for eksempel galleriet i kirkerommet bidrar til at rommenes form beholdes selv om store skyvedørsfelter åpnes. Juryen mener at betongbruken i Vardåsen Kirke er vellykket. Betongen er brukt på en naturlig, uanstrengt måte, og viser at betong er et aktuelt materiale når både byggherrer, arkitekter, rådgivere og utførende er engasjerte deltakere i utviklingen av et prosjekt. Kirken har høy arkitektonisk verdi. Det er gode romforløp, bevisst materialvalg og en konsekvent og vellykket gjennomføring av byggeoppgaven. Solide materialer og vakker, enkel form gjør Vardåsen Kirke til et tidløst bygg som vil glede mange. Byggherre: Asker kirkelige fellesråd og Asker kommune i fellesskap Arkitekt: Østgaard Arkitekter AS Rådgivende ingeniør bygg: Haug og Blom-Bakke AS Hovedentreprenør: Veidekke Entreprenør AS Betongtavlen er en utmerkelse som gis byggverk i Norge, på fastlandet, i kystfarvann eller på kontinentalsokkelen, hvor betong er anvend tpå en estetisk og teknisk fremragende måte. Betongtavlen ble instituert etter initiativ fra sivilingeniør Svein Thaulow, som var en drivende kraft i opplysningsarbeidet om betong som materiale, og levende opptatt av at det ble anvendt på best mulig måte. Jury 2004 Sivilingeniør Ivar Måge, Veidekke ASA Sivilingeniør Sven Alexander, Prefabkonsult AS Professor, dr.techn. Kristoffer Apeland, Dr.techn. Kristoffer Apeland AS Sivilarkitekt MNAL Ingerid J. Helseth, Vulkan Arkitekter AS Sivilarkitekt MNAL Helge Solberg, Inst. for byggekunst, NTNU