Panikken borte, men frykten sitter fast

Uke 31 ble en ny «helvetesuke» på verdens børser med kontinuerlig fall i Europa, USA og Asia.

Ved ukeslutt fredag så det en times tid ut til at trenden skulle snu da amerikanske myndigheter meldte om en nedgang i ledigheten på 0,1 prosentpoeng og en økning i sysselsettingen på 117.000.

Men tallene kunne ikke hamle opp med de mange negative signalene fra Europa, der politikerne fortsatt driver et spill om euroens fremtid som gjør at markedene ser enda mer skeptisk på det politiske miljøet enn tidligere.

Bare rødt i Europa
Da de store europeiske børsene stengte fredag ettermiddag, hadde de beveget seg i rødt store deler av dagen og sluttnoteringen lå jevnt over mellom 2 og 3 prosent lavere enn dagen før.

Torsdagen var selve panikkdagen under sommerkrakket 2011, fredagen hadde panikken stanset, men frykten sitter fast. Europeiske aksjer har opplevd det verste fallet på én uke som er registrert på tre år.

Nå håper markedsaktørene at de store eurolandenes politikere skal bruke helgen til å gi verden en mer beroligende melding om hvordan gjeldskrisen skal løses for landene i Sør-Europa.

EU jobber «natt og dag» for å få på plass alle detaljer i en plan for å få kontroll med gjeldskrisen, sier økonomikommissær Olli Rehn.

Faren ikke over
DnB NORs sjeføkonom Øystein Dørum sier til E24 at sysselsettingstallene fra USA demper frykten i markedet, men er ikke gode nok til å snu stemningen på sikt.

– Tallene var i overkant av hva vi ventet, og derfor tolket markedet til å begynne med tallene mer positivt enn det var grunnlag for, sier Dørum.

En periode i fjor trodde mange at det kanskje ble en ny resesjon.

– Vi trodde ikke på det da, og vi gjør det heller ikke nå, sier han.

Dørum er ikke i tvil om at vi nå ser starten på en rebalansering av maktforholdene i verden. Veksten hos industrilandene ligger på 2-tallet mens resten av verden har en vekst på 6-tallet.

– Det vil endre både økonomiske og politiske maktforhold, sier Dørum

Sverige velger forsiktig
Mens regjeringen i Norge har vært sterkt preget av tragedien på Utøya denne uken, har de andre nordiske landene fulgt mer engasjert med i utviklingen.

Den svenske finansministeren Anders Borg (m) møtte fredag pressen og fortalte da at Riksbanken, Finansinspektionen og det svenske finansdepartementet følger utviklingen i markedet nøye. Han sa at svensk økonomi er sterk, men blir likevel preget av uroen. Han mener det er en risiko for at uroen vil fortsette utover høsten.

Stramt budsjett
Ifølge Borg vil uroen føre til at den svenske regjering presenterer et stramt budsjett i høst. Da han fredag ble spurt om Sverige også trengte stimulanser, sa Borg at de landene som har valgt den veien, bare har bidradd til usikkerheten i Europa.

Han nevnte Hellas og Italia som eksempler. Den svenske finansministeren var heller ikke imponert over den amerikanske innsatsen.

– USA samlet seg til å gjøre en finanspolitisk avtale. Den bidro ikke til å stabilisere markedene, det råder fortsatt en betydelig usikkerhet på den andre siden av Atlanterhavet, og også der har krisen politiske årsaker, sa den svenske finansministeren.

Rentehåp
Her hjemme har uroen i det minste gitt håp til mange med høye lån. Flere sjeføkonomer som tidligere var sikre på at Norges Bank onsdag vil heve renten, sa fredag til NTB at det denne uken er skapt en usikkerhet som de tror kan få sentralbanken til å utsette beslutningen.

Men rentehevning får vi før eller senere likevel. Det er de enige om.