Hva kan vi lære av fortiden?

På NRK1 går det for tiden reprise på den fantastiske dokumentarserien ”Olje!”. Den kan anbefales, men jeg minner om at en må tidlig hjem fra jobb for å få den med seg.

Sven Chr. Ulvatne

Daglig leder Backe Bygg AS

Andre gjestekommentatorer

Bård Hoksrud, Frp

Frode Nilsen, LNS

Johan Arnt Vatnan, Skanska

Stein Tosterud, Unicon

Terje R. Venold, Veidekke

Petter Eiken, Skanska

Anne Marit Bjørnflaten, Ap

Jon-Erik Lunøe, Selvaagbygg

Ole Wiig, NSW

Steinar Gullvåg, AP

Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret

Morten Christensen, MajaTeknobygg

Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk

Ketil Lyng, BNL

Kyrre Olaf Johansen, Entra Eiendom

Sven, Chr. Ulvatne, Backe Bygg

Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

Elisabeth Enger, Jernbanedirektør

Jan Eldegard, byggutengrenser.no

Jon Sandnes, EBA

Pål Egil Rønn, AF Gruppen

Øyvind Halleraker, Høyre

Trond Johannesen, MEF

Martin Mæland, OBOS

Liv Kari Skudal Hansteen, RIF

Terje Nøstdal, Belief

Frank Ivar Andersen, Byggmesterforbundet

Kim Robert Lisø, SINTEF Byggforsk

Tale Halsør, ZERO

Thor Eek, NBBL

. Da jeg så den ved førstegangs sending, ble jeg sittende fjetret foran apparatet. Som 1960-modell fra Sandnes har jeg vokst opp med oljen og tatt den for gitt både lokalt og nasjonalt. I tillegg til å fortelle en fantastisk spennende historie om nytenkning, vågemot og entreprenørånd, ga serien meg en helt annen innsikt i mitt eget nærområdes historie.

Ikke visste jeg at Stavanger og Rogaland på 50/60 tallet var SÅ fattige, at kommunene slet med høy arbeidsledighet og mangel på omstilling. Skipsbygging var fremdeles på moten, men ellers var det vel handel og primærnæring som bar fylket.

Når en i serien får høre om hvor tilfeldig det var at Stavanger ble oljehovedstaden, kan en prise seg lykkelig. Det fortelles om sentrale politikere som så på Bergen eller Trondheim som den mest nærliggende byen å etablere virksomhet i. Stavanger var ikke noen innertier, men på sin turne langs kysten ble de sentrale pampene møtt av lokale politikere som trakk på skuldrene, og helst ikke ønsket dette ”sølet” i sitt nabolag. Ikke beste fall kunne oljenæringen bli forvist langt utenfor allfarvei i disse traktene.

Men i Stavanger så en annerledes på det. Anført av bl.a. senere statsråd Arne Rettedal reiste siddisen motsatt vei, og dro til Oslo for å reklamere for byen (de syntes nok at det var vel langt). De lovet gull og grønne skoger, og markedsførte Rogaland som ingen andre verken før eller siden.

Og de lyktes! Svart gull og grønne skoger ble det. Vel, de grønne skogene og markene måtte ganske fort vike for et av Norges raskeste beslutningsregimer. På rekordtid ble områder omregulert, byggemeldt og utbygd, for utlendingene måtte jo ha plass til å bo. Bilder av entreprenører som tiner vinterfrosset Tasta-mark med flammekastere for tre måneder etterpå å la amerikanske kjernefamilier flytte inn, har etset seg inn hos meg.

At entreprenørvennen Arne Rettedal (han var jo også bygningsteknisk konsulent og byggeleder, må vite), sannsynligvis brøt brorparten av norsk forvaltningslov under denne oppbygningstiden, er det vel liten tvil om. Mange hadde blitt buret inn for den slags i dag, men beslutningsdyktighet og fokus på målet fikk regionen opp i turbofart på kort tid.

I mai 2011 hadde jeg som styreleder i EBA Rogaland gleden av å være vertskap for EBAs generalforsamling. På den faglige delen presenterte Stavangers ordfører Leif Johan Sevland på en glimrende måte hvordan de lokale politikerne samarbeider med næringslivet. Næringsforeningens direktør Jostein Soland viste på sin side hvordan næringslivet til stadighet må utfordre sentrale politikere for å få store samferdselsprosjekter på sporet.

Under og etter møtet fikk jeg mange positive tilbakemeldinger fra andre deler av landet på dette. Litt misunnelige på ”turbofylket” var det mange som roste det gode samarbeidet mellom næringslivet og politikerne i Rogaland.

Akkurat dette tror jeg er kjernen i Rogalands suksess, nemlig et næringsliv og et politisk regime som jobber SAMMEN, som har FELLES MÅL og utøver SMIDIGHET for å få dette til. I motsetning til den stadig økende byråkratiseringen med kontrollregimer og politiske dragkamper.

Oljesatsingen var vel Norges siste store fellessatsing. Vi har ennå mange utfordringer, og evnen, viljen og ressursene finnes hos entreprenørene. Den samme evnen og viljen synes langt mer fraværende hos storting, statsråd og embetsverk. Nok en oppfordring går til Norges politikerstand om å lære av historien og SAMARBEIDE med oss entreprenører om å få FART på boligbygging, vei og bane, skoler og sykehjem og vann og avløp.

YES WE CAN!!! (va de någe?)