En fryktelig uke

Vi har i stedet vært samlet rundt de forferdelige historiene fra Regjeringskvartalet og Utøya og ser de avskrekkende bildene av raserte bygg og sørgende mennesker.

Jeg har i sommerferien fulgt Dagbladets arkitekturkåring som fremhever de 10 viktigste offentlige byggene i Norge. Blant de byggene som hittil er nevnt i denne kåringen savner jeg minst ett. Regjeringsbygget eller H-blokka som den kalles har vi i de siste dagene sett i alle media- i en sørgelig tilstand men like fullt ett av våre viktigste bygg. Dette bygget har en svært interessant historie og jeg håper det er mulig å redde denne etter bombeangrepet. Jeg har lyst til å dele litt av denne historien.

Planene for et nybygg for regjeringen ble startet før krigen med en arkitektkonkurranse i 1939. Det ble da kåret i alt 4 vinnere men på grunn av krigsutbruddet ble alle planer lagt til side. I 1946 ble det gjennomført en ny juryering og oppdraget ble gitt til Erling Viksjø som også skulle stå for mange andre av de viktigste byggene som ble oppført i perioden 1946-1970: Bakkehaugen kirke Hydrobygget i Bygdøy Allé, Elkems (nå NHOs ) bygg ved Frognerparken ,Standard Telefon og kabelfabrikk på Økern (nå Quality Hotel 33), Oslo helseråd og Bergen rådhus (1974).

Byggeteknisk rådgiver for Regjeringsbygget var A.L Høyer, ledet av Johan Henrik Paaske. Erling Viksjø utviklet og patenterte sin egen utførelsesmetode kalt Naturbetong som vi blant annet kan se på mange steder i Regjeringskvartalet og som har gitt en egen norsk form for modernisme. Utførelsesmetoden ble utviklet av Viksjø i nært samarbeid med Høyers kontor. Kort fortalt går metoden ut på å fylle formene med singel og etterpå injisere mørtel mellom disse grove tilslagene. Etter av betongen har bundet av kan overflaten sandblåses og ulike mønster kan da skapes og gi unike arkitektoniske uttrykk. Slik eksponert stein vil ha en veldig lang levetid og er tilnærmet vedlikeholdsfri- ved normale forhold.

Under byggingen av Regjeringsbygget som sto ferdig i 1958, samarbeidet Viksjø med flere kunstnere blant andre Carl Nesjar, Inger Sitter, Odd Tandberg og Tore Haaland og det er dette som gjør disse byggene unike ved at kunsten bokstavelig talt er risset inn i veggene. Mest kjent er likevel Picassos skisser som Carl Nesjar sandblåste inn i fasaden på H-blokka i regjeringskvartalet, og ikke minst den i gavlen på Y-blokka fra 1970 der det store kunstverket ’Fiskerne’ er verdt å se.

Denne kunsten har også sin spesielle historie ved at Nesjar fotograferte Picassos skisser av ’Satyr og faun’, ’Måken’ og ’Fiskerne’ for å overføre disse til hhv sørveggen av H-blokka og fojaeen og gavlen til Y-blokka. Nesjar satte opp lysbildefremviseren og projiserte bildene rett på veggen. Deretter tegnet han opp strekene med kritt og deretter med fettstift så sandblåsingen ikke skulle fjerne strekene.

På den tiden var Picasso langt fra å være en populær kunstner i Norge og det var faktisk slik at ingen våget å fortelle at det var Picasso som hadde tegnet denne kunsten til H- og Y-blokka og det ble stor oppstandelse da dette ble kjent. Heldigvis er vi jo et åpent folkeslag og i dag er vi stolte av denne utsmykningen.

I 1988-1990 ble det oppført et tilbygg på toppen av H-blokka slik at Statsministerens kontor skulle få større og bedre lokaler. Tilbygget er tegnet av Erling Viksjøs sønn, arkitekt Per Viksjø.

Det som jeg mange ganger har tenkt på denne uka er hvor godt det er at Regjeringskvartalet fremdeles står, selv om det er sterkt ødelagt. Det viser seg at den robuste konstruksjonen hindret kollaps og på denne måten sannsynligvis reddet mange menneskers liv. Veidekke Entreprenør bygger nå et nytt bygg i Regjeringskvartalet, R6 tegnet av BA Arkitekter og som skal ferdigstilles i 2012- også dette er solid bygg vi kan stole på.

Bombeeksplosjonen på fredag ettermiddag drepte mange og raserte en viktig del av nasjonens offisielle bygg. Jeg håper likevel disse byggene og fasadene kan bevares slik at alle kan få oppleve denne spesielle norske arkitekturen og samtidig at byggene kan minne oss om alle de som ble rammet både i Oslo og på Utøya.