Les Byggeindustrien digitaltBakgrunnen for de nye og strenge kravene er finanskrisen i 2008. EU-kommisjonen gjør det helt klart at den vil ha sterkere og mer ansvarlige banker i Europa. Både låntakere og bankeiere må være med og betale regningen.
Direktør for finans og forsikring i Finanstilsynet, Erik Lind Iversen, sier til NTB at deres forslag til departementet vil følge opplegget fra EU. Det betyr at bankene må styrke sin egenkapital og likviditet.
For kundene kan det bety at rentene vil øke fordi bankene trenger bedre marginer – for eierne kan det bety at bankene må redusere utbyttet.
Stabilt Europa viktigst
– Økt finansiell stabilitet i Europa er likevel viktigere for Norge og nordmenn enn mindre endringer i renter og utbytte, sier Lind Iversen. Han regner ikke med å møte noen motstand i finanssektoren mot det nye direktivet fra Brussel, så lenge norske og europeiske banker blir behandlet likt.
Selv om de nye reglene skyldes erfaringene fra finanskrisen i 2008, bekrefter Lind Iversen at den aktuelle gjeldskrisen i Sør-Europa kan skape ekstra problemer for mange europeiske banker når de nye reglene gjennomføres.
– Både de skjerpede reglene og dagens gjeldskrise er utløst av den samme finanskrisen, men det er ingen direkte sammenheng mellom hjelpepakkene til Hellas og kommisjonens skjerpede regler for bankene, sier Lind Iversen.
Full støtte
EUs nye regelverk får full støtte i Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNO).
Fagsjef i FNO, Mette Blomberg Wæringsaasen, sier til NTB at de nye reglene skal sikre optimal harmonisering i EU, selv om det gis rom for enkelte nasjonale avvik.
– FNO mener det er viktig at norske myndigheter følger harmoniserte kapitalkrav og innføringsplaner, slik at norske bankers konkurransevilkår ikke svekkes i forhold til europeiske og nordiske banker, sier fagsjefen.
Hun viser til den store høringen om krisehåndteringsløsninger for systemviktige banker som ble gjennomført tidligere i år.
I de nye reglene er det foreslått virkemidler for at krisehåndteringen skal være effektiv. Formålet er å unngå systemsammenbrudd og hindre at skattebetalerne igjen skal bli påført tap slik det skjedde under finanskrisen.
Slik sett handler de nye reglene om mange av de problemene som EUs toppolitikere sliter med nå om dagen, sier fagsjefen.