Skattenivå for småkraftverk-eiere

Tore Karlsson har arbeidet med skatterettslige spørsmål i nær 30 år – i skatteetaten, i revisjonsbransjen og som advokat.

Det fremgår av mediaomtale i den senere tid at enkelte småkraftverkeiende bønder i Byrkjelo for 2010 har måttet betale mer enn 1,5 ganger overskuddet ved kraftproduksjonen i skatt. Basert på oppslagene i dagspressen forsvarer finansminister Sigbjørn Johnsen det gjeldende regelverket.

For at småkraftverkeiere skal bli rammet av denne absurde beskatningen, er det flere vilkår som må være til stede:

• Ettersom forklaringen på den høye skattebelastningen ligger i grunnrenteskatten, er det kun kraftverk med generatorer som i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse på 5 500 kvA eller mer som rammes. Grunnrenteskatten er en skatt til Staten, og er for 2010 og 2011 fastsatt til 30 % av grunnrenteinntekten.

Grunnrenteinntekten fastsettes i store trekk ved å ta utgangspunkt i en brutto salgsinntekt som beregnes etter skatteloven § 18-3 annet ledd til summen av årets spotmarkedspriser pr. time multiplisert med faktisk produksjon ved kraftverket i de tilhørende tidsavsnitt. Det gis fradrag for omkostninger etter tredje ledd, og i tillegg skal det fradras en såkalt friinntekt som er relatert til en normalavkastning av foretakets driftsmidler (tredje ledd bokstav b).

• Kraftverket har inngått fastprisavtaler til priser som ligger under spotprisen – noe som fører til at grunnrenteskatten kan bli svært høy – og i noen tilfeller overstige resultatet i virksomheten etter at ordinær skatt på overskuddet er betalt.

Finansministeren begrunner sin støtte til gjeldende regler om grunnrenteskatt med at resultatet kan bli det motsatte – dvs. at fastprisen kan bli liggende over spotprisen – og at å inngå fastprisavtaler innebærer en kalkulert risiko. Av motstanderne av regelverket blir det hevdet at det ikke er tale om en kalkulert risiko, men en nødvendighet – etter som bankene krever fastprisavtaler for å gi virksomhetene lån.

Det er i hovedsak småkraftverk som rammes – etter som kraften skal verdsettes til kontraktsfestet pris for kraftverk som inngår fastprisavtaler med en varighet på minst syv år – og som omfatter en samlet leveranse på minst 150 GWh i kontraktsperioden.

Lønnsomheten i småkraftbransjen er ikke høy, og slike tilfeldige utslag av grunnrenteskatten kan lett bli strået som knekker kamelens rygg. Det opplyses at bøndene i Byrkjelo vurderer å strupe effekten i kraftverkene til 5 500 kvA– da bortfaller grunnrenteskatten – eller å selge kraftverket.

Opposisjonspartiene på Stortinget er stemt for å endre regelverket – og Høyre har således foreslått å heve innslagspunket for plikt til å betale grunnrenteskatt til 10 000 kvA.

En beskatning som gir slike tilfeldige og dramatiske utslag for dem som rammes, bør endres. Finansministeren har selvfølgeig et poeng når han forsvarer ordningen med at utslaget kan bli det motsatte. Regelendringen bør gå ut på at grunnrenteskatten utlignes på grunnlag av faktisk oppnådd pris på kraften.