Les Byggeindustrien digitalt
Fakta om KLOKT
*Gjennom prosjektet KLOKT (Klimakutt lokalt gjennom lokale tiltak) vil KS at kommunene selv skal foreslå miljøtiltak som påvirker egen hverdag
*Effekten av enkelttiltak i planen, målt i tonn CO2-ekvivalenter, blir beregnet og kontrollert av en uavhengig kontrollinstans.
*Tiltakene blir samlet i en lokalt handlingsplan og lagt fram for staten for prisforhandling. Forhandlingsprosessen skjer gjennom fylkeskommunene.
*Staten står helt fritt til å takke ja eller nei til de foreslåtte utslippskuttene. Har kommunen mottatt støtte fra andre ordninger, skal dette trekkes fra i prisen.
*Forhandlinger vil i stor grad foregå elektronisk. Tiltak skal bekreftes av en uavhengig tredjepart før utbetaling av avtalt beløp. Blir kostnadene lavere enn avtalt, kan kommunen beholde mellomlegget. Blir de større, må kommunen betale tillegget.
*Prosjektet er basert på kommunenes egne klima- og energiplaner og vurderes nå i forslagsbunken til Miljøverndepartementet.
Kilde: KS (©NTB)
Fakta om norsk klimainnsats
*Norge har forpliktet seg til å redusere sine klimagassutslipp gjennom flere ulike avtaler.
*Kyoto-avtalen: begrenser utslippet av klimagasser i perioden 2008–2012 til 101 prosent av utslippet i 1990. For utslipp utover dette må Norge kjøpe kvoter fra utlandet.
*Stortingets klimaforlik: Skjerping av Kyoto-forpliktelsen med 10 prosentpoeng. Fram til 2020 skal Norge forplikte seg til å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990. Nasjonale utslipp skal ned til mellom 42 og 44 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020.
*Norge har, sammen med flere andre industriland, et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i 2030.
Kilde: Klimakur2020
I et eget prosjekt kalt KLOKT (Klimakutt lokalt gjennom lokale tiltak) foreslår Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon at kommunene selv får komme med forslag om miljøtiltak som påvirker deres hverdag.
KS-forslaget er for tiden til vurdering i departementene, opplyser Miljøverndepartementet til NTB.
Ifølge prosjektet kan kommunesektoren påvirke klimautslippene sterkest gjennom sine roller som planmyndighet, regional/lokal koordinator og samfunnsutvikler. Undersøkelser gjort av etatsgruppen Klimakur 2020 på oppdrag av Miljøverndepartementet, viser at kommunesektoren har et potensial for utslippskutt på minst en tredel av det nasjonale målet for utslipp av drivhusgasser i 2020.
Vil ha helhet
Nestleder i KS og varaordfører i Stavanger, Bjørg Tysdal Moe, mener det er avgjørende at kommunene mer aktivt får dra lasset sammen med staten for at Norge skal oppfylle sin miljøforpliktelse nasjonalt og internasjonalt. Initiativene må ikke bare komme fra toppen, men også fra kommunenivå.
– I dag har staten forskjellige støtteordninger som kommunene kan søke seg til, og det finnes allerede mange gode tiltak. Men på kommunenivå mangler det en helhetstanke i tråd med våre egne miljøplaner, sier hun.
– Kommunene kan hjelpe staten en god del på vei for å få oppfylt sine miljøforpliktelser. Men for å få det til, må vi være likeverdige partnere og kunne komme med egne initiativer i stedet for å bare være prisgitte statlige overføringer, sier Tysdal Moe, som viser til at de ulike kommunene har ulike behov og mål innenfor klimasatsing.
Bybane på ønskelisten
Hennes egen kommune, Stavanger, har en egen bybane høyt på ønskelisten. Dette er det allerede konkrete planer om, men det vil koste flere milliarder kroner.
– Stavangers store utfordring er transport. Med KLOKT vil vi kunne få større satsing på for eksempel bybane, en mer restriktiv parkeringspolitikk og bedre kollektivtrafikk. Dette vil gjøre oss i stand til å gjennomføre de mål vi har forpliktet oss til, sier hun.
Det er staten selv som avgjør hvilke prosjekter den vil støtte. Ikke noe problem, tror varaordføreren.
– KLOKT handler om å få en bedre dialog mellom stat og kommune om miljø. Staten skal fortsatt ha det siste ordet, men dialogen skal være så god at kommunene vet om de er på rett spor når de søker om midlene.
– Er forpliktet uansett
Frederic Hauge i Bellona hadde ikke hørt om prosjektet da NTB tok kontakt. Han understreker at alle nye forslag tas imot med åpne armer.
– Likevel ser jeg betenkeligheter med KLOKT. Kommunene er forpliktet til å drive sin byplanlegging for å få ned CO2-utslipp, uten å bli premiert for det, sier han.
Ettersom prosjektet ennå er under vurdering, ønsker ikke Miljøverndepartementet å si hvilken mening de har om KLOKT. Kommunikasjonsrådgiver Tone Hertzberg minner om at departementet vil legge fram en stortingsmelding i år om klimapolitikken og behov for endrede virkemidler for å oppnå klimamålene.
– Også kommunal sektor vil måtte bidra til å nå disse. Forslaget fra KS vil bli vurdert i arbeidet med den nye klimameldingen, sier hun. (©NTB)