Næringsminister Trond Giske har liten tro på Senterpartiets forslag om et «Statoil» for mineraler.
Fredag gikk Senterpartiet (Sp) ut og mente at regjeringen burde opprette et statlig selskap à la Statoil til å forvalte en ny satsing på gruvedrift, for å forhindre kinesisk dominans på området. En statlig selskap som tar seg av gruvedrift, vil kunne sikre at mineralsatsingen i Nord-Norge gir industrielle ringvirkninger, mener Sp.
Næringsminister Trond Giske (Ap) avviser forslaget.
– Å skape et nytt statlig selskap ville vært veldig krevende. Da ville et helt nytt selskap kommet inn i en internasjonal bransje der det er mange sterke og modne aktører, sier Giske til Klassekampen lørdag.
Næringsminister Trond Giske startet nylig arbeidet med en ny strategi for gruvedrift i Norge, som følge av økt internasjonal etterspørsel. Så langt har svært få norske selskaper vist interesse for mineralene i Nord-Norge, som anslås å ha en verdi på minst 1.500 milliarder kroner. Den norske regjeringen har så langt bevilget 100 millioner kroner til kartlegging av ressursene, mens Sverige og Finland har satset milliarder.
Næringsminister Trond Giske mener en mulig tilnærming kan være å utvide aktivitetene til Store Norske Gull på Spitsbergen til også å gjelde fastlandet. Giske legger til at Senterpartiets sammenligning mellom mineral- og oljenæringen ikke er tilstrekkelig.
– Mineralnæringen vil aldri utgjøre en så stor del av norsk næringsliv som oljen har gjort og gjør, de dimensjonene har dette ikke, mener Giske. (©NTB)
Næringsminister Trond Giske startet nylig arbeidet med en ny strategi for gruvedrift i Norge, som følge av økt internasjonal etterspørsel. Men så langt har svært få norske selskaper vist interesse for mineralene i Nord-Norge, som anslås å ha en verdi på minst 1.500 milliarder kroner, skriver Klassekampen.
– Storstilt billigsalg
– Om det bare er utenlandske selskaper som skal utvinne ressursene i Nord, vil utviklingen styres fra Kina, India og Australia. Norge har tidligere evnet å gjøre ting på riktig måte med olje- og gassaktiviteten i Nordsjøen. Nå er det viktig å gjøre slike grep på land, for å forhindre storstilt billigsalg av våre ressurser, sier stortingsrepresentant for Troms og medlem av næringskomiteen Irene Lange Nordahl.
Den norske regjeringen har så langt bevilget 100 millioner kroner til kartlegging av ressursene, mens Sverige og Finland har satset milliarder. I tillegg til et Statoil for gruvedriften ønsker Nordahl oppstartskapital til norske selskaper, relevant forskning og bedre infrastruktur.
– Kapitalflukt
Økonom Erik Reinert har flere ganger gått hardt ut mot regjeringens industripolitikk. Han påpeker at Oljefondet har store investeringer i flere av verdens største gruveselskaper, i stedet for å satse hjemme, og mener det er en stor risiko å ta.
– Vi kan investere i gruvedrift i Norge så lenge det er noen andre som gjør det, fordi vi tar veien via finansmarkedene. Dette forsterker inntrykket av at Oljefondet er verdenshistoriens best planlagte kapitalflukt. Vi blir rentenister, og industrikapitalen forvitrer, sier han til Klassekampen.
I januar ble silisiumprodusenten Elkem kjøpt opp av China Bluestar. Leif Sande, forbundsleder i Industri og energi, det største forbundet i Statoil, mener staten burde grepet inn.
– Vi trenger en industripolitikk som sikrer at staten har virkemidler til å gripe inn når strategisk viktig norsk industri blir kjøpt opp av utlandet, sier Sande.