De 100 største gjennom 18 år

Omsetting, antall ansatte, resultat og inntjening er grunnlaget for analysen.

- Det vil selvsagt være beheftet feilmarginer med en slik sammenstilling, samtidig kan vi utlede noen interessante utviklingstrekk blant disse største bedriftene, legger Lågøyr til.

De 100 største vokser
Det har vært en jevn vekst blant de 100 største bedriftene både i omsetting og antall ansatte. Resultatet til bedriftene har ikke økt like mye i prosent, men har blitt mer stabilt. Svigningene fra år til år har blitt mindre også under finanskrisen enn hva de var i perioden 1993 til 2000.

- Markedssituasjonen de siste ti årene har vært mer stabil, enn det vi opplevde på 1990- tallet. De store variasjonene fra år til år har blitt mindre. Det gir et godt utgangspunkt for verdiskaping og sysselsetting i hele landet, sier Lågøyr.

Ansatte
Til sammen er de 100 blir dobbelt så store - fra 17 900 ansatte i 1993 til 34 700 ansatte i 2010. I tillegg kommer en stor andel innleid arbeidskraft og underentreprenører som ikke er tatt med i tabellene.

Fallet etter finanskrisen er tydelig, men har i stor grad skjedd ved at antall innleide og underentreprenører har blitt redusert. Veksten de tre siste årene før finanskrisen er betydelig større enn fallet næringen har opplevd etterpå.

– Selv om finanskrisen rammet mange hardt, tror vi at de 100 største vil komme styrket ut av krisen sier Lågøyr.

Det har vært en jevn vekst vekst for alle selskapene innen de 100 største, men tallene viser at de selskapene som ligger i kategorien blant de 11 – 30 største har styrket seg sammenlignet med de 10 største, målt i antall ansatte totalt av de 100 største.

Resultat
Analysen bekrefter det mange har trodd lenge, nemlig at de største ikke leverer like gode resultater som de litt mindre.

- De 50 største har gjennomgående i perioden svakere resultater enn de som ligger i 50 -100 største, målt som margin av omsetning. Disse tallene sier imidlertid ingenting om resultatet målt som avkastning av egenkapitalen. Tall fra bedriftene i undersøkelsen viser at avkastningen på egenkapitalen, over tid er god, sier Lågøyr.

Resultatet per ansatt har nesten tredoblet seg. I 1993 tjente topp 100 i snitt ca 37 000 per ansatte, mens de i 2010 tjener over 130 000 per ansatt. Selv om variasjonene er store er det en tendens til at de aller største ikke tjener like mye per ansatt som de mindre. Selskapene som plasserer seg mellom plass 20 og 40 har i snitt tjent over 50 000 mer per ansatt enn selskapene på topp 10.

Dette funnet bekreftes av at de 10 største i disse årene hadde et gjennomsnittlig resultat på 3,7 %, til sammenligning hadde kategorien 20 til 40 hadde 5,8 % i resultat i snitt i samme periode

Omsetning
Omsetningen blant de 100 største er nesten 4 doblet fra 1993 og fram til 2010, fra 24 mrd kroner til 91,6 mrd kroner. Fallet i omsetning for 100 største fra 2008 til 2010 er på ca 15 mrd kroner. Fallet fordelte seg relativt jevnt mellom alle de 100 største. Men hele næringen opplevde en reduksjon i aktiviteten etter finanskrisen.

- Situasjonen for bedriftene hadde vært betydelig verre om ikke vi hadde fått på plass en målrettet tiltakspakke mot bedriftene i byggenæringen tidlig i finanskrisen. Stortinget vedtok en samlet pakke på om lag 20 mrd kroner vinteren 2009, hvorav ca 14 mrd kroner var rettet inn mot bygg og anlegg. Sammen med finanspakken bidro dette til å dempe fallet i omsetningen og trygge mange tusen arbeidsplasser, påpeker Lågøyr

Omsetning pr ansatt
For de 10 største har antall ansatte økt til nesten det dobbelte samtidig som omsetningen har økt fra 15, 7 mrd til 52,2 mrd kroner. Denne økningen er også kraftigere enn prisstigningen i samme periode.

– Det omsettes nå for betydelig mer per ansatt enn hva de gjorde for 18 år siden. En del av dette skyldes at bruken av innlei arbeidskraft og underentreprenører har økt, men det kan også se ut som om produktiviteten har økt blant de 100 største. Økt fokus på produktivitet fra lederne og ansatte i byggenæringen vil bidra til å bedre denne utviklingen, tror Lågøyr.

Målt som omsetningsøkning pr ansatt innebærer dette at en ansatt i de ti største har doblet sin omsetning fra 1,4 millioner kroner til 2,6 millioner kroner pr ansatt.

– Byggenæringen beskyldes for å ha blitt mindre effektive. Dette er en viktig nyansering av den debatten, sier Lågøyr.

Det er ikke bare de aller største som øker omsettingen, mest har den økt i kategorien 90 til 100 største. Sammenligner man like store bedrifter i 1993 og 2010 har omsettingen per ansatt over doblet seg.

Jevn utvikling
Selv om det har skjedd store endringer i næringen de siste 18 årene viser analysen at utviklingen har gått overraskende jevnt, selv tatt finanskrisen i 2007/2008 i betraktning.

– I et turbulent marked har de 100 største klart å stabilisere egen utvikling. Det er det grunn til å være fornøyd med, sier Lågøyr.

De siste tre årene er det første gang det har vært nedgang i resultatet tre år på rad.

– Vi håper og tror den trenden vil snus fra og med i år avslutter Lågøyr.

Her finner du listen over de 100 største.

I oversikten på bygg.no kan du ogå søke i tilsvarende liste helt fra 1993 og du kan sortere på ulike parametere ved å klikke på kolonneoverskriften.