I en fersk prognoserapport skyver DnB NOR-økonomene rentehevingen noe ut i tid. Tidligere ventet de en renteheving i mars. Et noe svakere vekstbilde ute tilsier litt senere renteøkning i Norge enn vi til nå har regnet med, skriver sjeføkonom Øystein Dørum. Når renta settes opp første gang neste vår, skjer det på bakgrunn av god vekst i norsk økonomi og tiltakende prisstigning, heter det i rapporten. Stiger prisene? Neste uke skal hovedstyret i Norges Bank nok en gang vurdere det norske rentenivået. Men så godt som ingen forventer et nytt kutt fra dagens rekordlave styringsrente på 1,75 prosent. Det er heller ingen spådommer om renteheving med det første, selv om inflasjonstallene i oktober viste en atskillig kraftigere prisstigning enn forventet. Fortsatt er likevel prisveksten langt unna Norges Banks mål om en inflasjon på 2,5 prosent. Dessuten er det mye usikkerhet om hvorvidt tendensen til økt inflasjon er av en mer varig karakter. Skjær i sjøen som hindrer økt inflasjon er, slik DnB NOR ser det, en forholdsvis sterk krone gjennom dette året, utsikter til fall i matvareprisene som følge av Lidls inntog, en WTO-avtale som kan presse prisene ytterligere ned og en effekt av billige importvarer fra Kina som neppe er uttømt. I DnB NOR mener økonomene det derfor er fortsatt er grunn til varsomhet i forhold til rentehevinger: I og med at bedringen i arbeidsmarkedet kun er av moderat karakter er det lite lønnspress, og dermed ikke bråhast med å sette opp renta. De peker også på at krona kan stryke seg ytterligere og at det kan være fornuftig å se an prisbildet noen måneder ut i neste år for å bekrefte tendensen til økt inflasjon. Oljeprisen en risiko DnB NOR-økonomene tegner et rosenrødt bilde av norsk økonomi, men det ligger truende skyer ute i den internasjonale økonomien. I rapporten nedjusteres vekstanslagene for industrilandene noe. «I dagens situasjon framstår en langvarig høy oljepris som den viktigste risikofaktoren. Men også andre forhold kan gi svakere utvikling enn vi legger til grunn. En hard landing i Kina kan ikke utelukkes, selv om tallene nå tyder på at myndighetene lykkes i å kjøle ned de delene av økonomien som trenger å kjøles ned», heter det i rapporten. Det pekes på at USAs handelsunderskudd fortsetter å øke, og at et brått dollarfall derfor ikke kan utelukkes. «Endelig er det en ubehagelig realitet at det pågående oppsvinget ennå ikke skaper noe særlig flere arbeidsplasser i industrilandene dette til tross for at veksten globalt i år blir den høyeste siden 1973. Uten jobb- og inntektsvekst vil heller ikke konsumveksten bli tilstrekkelig sterk til å holde farten i økonomien oppe framover», heter det i DnB NOR-rapporten.
