Leveringen av farlig avfall doblet på fire år

I 2003 leverte hver nordmann 2,6 kg farlig avfall til godkjent håndtering. Det er mer enn en fordobling fra 1999, melder SSB.

Samtidig er nå flere avfallstyper regnet som farlige, og dermed håndteres fortsatt over halvparten av det farlige avfallet fra husholdningene på uforsvarlig vis. Det var stor variasjon i innleveringen blant fylkene - fra 4,2 kg per person i Nord-Trøndelag, til 1,3 kg per person i Oslo. Mange av de farligste avfallstypene kommer nettopp fra husholdningene, og det er derfor god grunn til fortsatt innsats dersom dette avfallet skal bringes under kontroll. Farlig avfall før og nå Farlig avfall (1) på avveie har tidligere vært en alvorlig kilde til forurensning. Frem til 1980 var det liten eller ingen kontroll med håndteringen av farlig avfall, og mesteparten gikk enten i avløp eller ble levert sammen med vanlig avfall til anlegg uten særskilt utslippskontroll. I løpet av 90-tallet ble kontrollen gradvis bedre, og i dag blir mesteparten av de om lag 800 000 tonnene med farlig avfall som oppstår årlig, håndtert på forsvarlig vis. Noen avfallstyper er likevel så farlige for miljøet at selv mindre mengder på avveie kan føre til betydelig forurensning. Statens forurensningstilsyn (SFT) har nylig utarbeidet en liste på 12 avfallstyper som i dag utgjør en trussel for miljøet, fordi de er spesielt farlige eller fordi store mengder håndteres uforsvarlig. Listen omfatter blant annet PCB-holdige isolerglassruter, komponenter i elektriske og elektroniske produkter med PCB, kvikksølv eller brommerte flammehemmere, lysstoffrør, sparepærer, trykkimpregnert tre og spillolje. Alle disse avfallstypene oppstår regelmessig i husholdninger, og det er derfor viktig at husholdningene benytter de etablerte ordningene for å levere farlig avfall, dersom en skal sikre en forsvarlig håndtering av det farligste avfallet. Fordoblet innlevering fra husholdningene I 1999 regner SSB at det oppsto om lag 20 000 tonn farlig avfall i norske husholdninger, eller om lag 4,5 kg per person. Da var det 5 år siden man fikk på plass et lovverk som påla kommunene å etablere tilbud til alle husholdninger om forsvarlig og gratis levering av farlig avfall, og man hadde fått nasjonale anlegg som kunne behandle alle typer farlig avfall. Fra dette tidspunktet mente mange at man hadde god kontroll med håndteringen av farlig avfall i Norge. Likevel ble kun 1,1 kg farlig avfall innlevert per person fra private husholdninger dette året. Det betyr at så sent som i 1999 ble to tredjedeler av alt farlig avfall fra husholdningene håndtert uforsvarlig. Siden 1999 har husholdningene levert stadig mer av det farlige avfallet til godkjente mottak. I 2003 ble 2,6 kg farlig avfall levert inn per person, og det er mer enn dobbelt så mye som i 1999. Hvis blybatterier holdes utenom, er økningen enda mer markert. Innleveringen i 2003 var da nær en femdobling av innleveringen i 1999. Den økte innleveringen skyldes innsats på flere områder. Økonomiske virkemidler og informasjonsvirksomhet har blant annet gitt økt fokus på sortering av avfall, og har trolig hatt stor betydning for innleveringen av farlig avfall.