Mindre byråkrati i Kommune-Norge

Mange kommuner har innført en flatere administrativ struktur i tiden fra 2000 til 2004. Det har skjedd betydelige endringer i kommunenes og fylkeskommunenes organisering og endringstakten har økt i forhold til hva som ble registrert på slutten av 90-tallet.

Dette er en hovedkonklusjon etter at Norsk Institutt for by- og regionforskning har oppdatert Kommunal- og regionaldepartementets organisasjonsdatabase. - Dette viser at kommunesektoren satser på omstilling. Dette er bra i forhold til regjeringens moderniseringspolitikk. Jeg merker meg at kommuner ved å redusere antall administrative nivåer har gjort et bevisst valg: De velger å prioritere tjenester til innbyggerne framfor å sitte med et omfattende administrativt apparat. På den annen side, håper jeg at kommunene etter hvert kan bli flinkere til å gjøre mer bruk av konkurransemekanismer enn hva studien viser, sier kommunal- og regionalminister Erna Solberg. Det er et omfattende materiale som presenteres og det er fjerde gangen det gjennomføres en slik kartlegging. Flere kommuner har valgt å satse på en flatere administrativ struktur enn tidligere. Vi ser også en økende tendens til at kommunene tar i bruk informasjonsteknologi for å kommunisere med innbyggerne. Kommunene og fylkeskommunene tar dessuten i bruk servicedeklarasjoner og brukergarantier på flere tjenesteområder. Kommunene benytter seg også i større grad av ulike teknikker for å evaluere virksomheten. For eksempel har nå hver fjerde kommune innført balansert målstyring..