Million-bøter for fusjons-glemsel

Bare 10 prosent av meldepliktige bedriftssammenslåinger rapporteres til Konkurransetilsynet.

Slik glemsel kan resultere sviende bøter i størrelsesorden 10 prosent av omsetningen som i praksis betyr 2 millioner kroner og oppover. Det er advokat Ivar Mathiassen i Advokatfirmaet Grette DA som på denne måte roper varsku i forbindelse med at den nye Konkurranseloven trådte i kraft 1. mai i år. Her står det at alle foretakssammenslutninger av en viss størrelse skal meldes til Konkurransetilsynet. Og i følge Konkurransetilsynet var det ved utgangen av august kun mottatt 100 meldinger om sammenslåinger, mens antall registreringspliktige fusjoner og overtagelser var anslått til å være 1000. Konkurranse-oversikt Advokat Mathiassen opplyser at en foretakssammenslutning foreligger når to eller flere foretak eller deler av dem fusjonerer, eller når en person eller et foretak varig overtar kontrollen over et annet. Hensikten med meldeplikten er å gi Konkurransetilsynet en fullstendig oversikt over de foretakssammenslutninger som kan være av en slik karakter og størrelse at de kan redusere konkurransen i et marked. Det typiske eksempel er oppkjøp av en konkurrent, sier han. Plikten til å melde gjelder i alle tilfelle der de involverte foretakene har en samlet årlig omsetning i Norge på 20 millioner kroner eller mer, eller dersom mer enn ett av foretakene har en samlet årlig omsetning i Norge på over 5 millioner. I praksis betyr dette at alle sammenslutninger av noen betydning er meldepliktige, kommenterer Mathiassen. Alminnelig melding Meldeplikten inntrer straks endelig avtale er inngått eller kontrollen er overtatt. Dette betyr at man bør ha gjort klar en alminnelig melding på forhånd slik at den kan sendes umiddelbart etter at sammenslutningen er gjennomført, fremholder han. Meldingen skal inneholde navn og adresse på de parter som deltar i fusjonen eller den part som overtar kontrollen og i tillegg: * Beskrivelse av de involverte foretakene og andre foretak i samme konsern. * Beskrivelse av de markeder hvor de involverte foretak har en samlet markedsandel på over 20 prosent. * Navn på de involverte foretakenes fem viktigste konkurrenter, kunder og leverandører. * Årsberetning for de involverte foretakene. Behandling av meldingen Konkurransetilsynet må innen 15 dager etter at de har mottatt den alminnelige meldingen bestemme seg for om de vil akseptere denne eller om de vil gi pålegg om en fullstendig melding. Dette vil de normalt gjøre dersom de mener det kan være grunn til å gripe inn mot den meldte sammenslutningen. En fullstendig melding er vesentlig mer omfattende enn en alminnelig, og vil kreve et betydelig arbeid ved utformingen, opplyser advokat Mathiassen som påpeker at dersom Konkurransetilsynet gir pålegg om å levere fullstendig melding, er dette samtidig også et automatisk forbud mot å gjennomføre foretakssammenslutningen. Overtredelsesgebyr Dersom et foretak unnlater å melde om en foretakssammenslutning, eller det gir uriktige eller mangelfulle opplysninger i meldingen, kan Konkurransetilsynet ilegge et overtredelsesgebyr som kan bli et betydelig beløp. Konkurransemyndighetene i EØS har i noen tilfelle gitt gebyrer på opp til 10 prosent av omsetningen. Hensikten med den nye konkurranseloven har vært å bringe norsk konkurranserett på linje med EØS. Konkurransetilsynet har antydet at 10 prosent vil være en maksimumsgrense, og at norske myndigheter vil begynne i den andre enden og øke gebyret i takt med overtredelsens grovhet. Konkurranseloven har ikke vært i kraft lenge nok til at det har dannet seg noe gebyrnivå, men det er grunn til å anta at vi vil se gebyrer av et helt annet størrelsesnivå enn vi er vant til her i landet. Gebyret vil bli avpasset etter omsetningens størrelse og vil bli så stort at det svir, kommenterer Mathiassen Dersom unnlatelsene skjer forsettelig eller grovt uaktsomt kan det i stedet idømmes straff i form av bøter eller fengsel inntil 3 år og fengsel inntil 6 år under særdeles skjerpende omstendigheter. Informasjonsrabatt Loven inneholder en bestemmelse som har vakt reaksjoner og som er blitt karakterisert som en angiverparagraf. Ved utmåling av gebyr eller bøter skal det tas i betraktning om foretaket har bistått konkurransemyndighetene med oppklaring av egen eller andres overtredelse. Dette betyr at dersom noen tipser tilsynet om egen eller andres pris- samarbeid eller foretakssammenslutning, skal informanten slippe lettere unna hvis eget foretak har gjort noe lignende. Begrunnelsen for å innføre bestemmelsen er at karteller og prissamarbeid er vanskelig å oppdage og komme til livs. I USA har en lignende bestemmelse hatt stor suksess. Her gis 100 prosent straffefritak for den første som melder, 50 prosent for nr. 2 og et mindre straffefritak for nr. 3. Dette har ført til et race to the Court House. Dersom man tror at noen vil sladre, er det om å gjøre å komme først. Noe tilsvarende får vi neppe i Norge, men konkurransemyndighetene er definitivt innstilt på å bruke bestemmelsen. Hvilke rabatter det her blir snakk om er det for tidlig å si noe om, avslutter advokat Ivar Mathiassen.