Byggelederen må betale kommunens saksomkostninger for begge rettsinstanser som beløper seg til nærmere 400 000 kroner. Saken gjelder forståelsen av en kontrakt om et byggelederoppdrag, og spørsmålet om byggherren var berettiget til å heve kontrakten på grunnlag av vesentlig mislighold fra byggelederens side. Om overfakturering berettiger at en byggherre kan heve en kontrakt, har hittil vært et tvilsomt rettslig spørsmål. Og det er fortsatt fremdeles en sannhet med modifikasjoner. I denne dommen klargjorde retten at et feilaktig honorarkrav i seg selv ikke er å anse som mislighold. Men tvisten kan utvikle seg slik at den går ut over både tillitsforholdet mellom partene og den nytten oppdragsgiver har av tjenesten. Dermed kan mislighold tenkes å oppstå, kommenterer advokat Alf Johan Knag i Advokatfirmaet DLA Nordic DA som førte saken for kommunen. Sørum kommune skulle våren 2001 utvide og ombygge Sørum skole, og av seks anbydere lå Skjetten-firmaet Sivilingeniør Jach Larsen AS lavest etter åpen anbudskonkurranse for byggeledertjenesten. Anbudet var på 339 000 kroner eks moms mot høyeste som var på nærmere 1,8 millioner. Fast oppdragspris Anbudsdokumentet inneholdt en beskrivelse av byggeleders oppgaver i de ulike fasene i prosjektet, og at kontrakten skulle inngås på grunnlag av standardkontrakten NS 8401. Det gikk frem at kommunen ønsket at anbudet skulle gi i form av en fast pris for hele oppdraget. I tillegg til de oppgitte oppgavene kunne byggelederen bli brukt til andre tjenester, og slike oppdrag ville bli betalt pr. time. Kommunen aksepterte avtalen i juli, og avtaledokument med påtegninger fra byggeleder i form av rettelser og forbehold ble underskrevet høsten samme år. Forskjellig syn Helt fra byggelederen sendte sin første faktura i prosjektet, ble det klart at partene hadde et svært forskjellig syn på kontraktens innhold. Mens kommunen prosjektleder mente han hadde bestilt et alminnelig byggelederoppdrag til fast pris, fakturerte byggelederen det meste av sine ytelser som tilleggsarbeider utenfor det faste honoraret partene hadde avtalt. Konflikten eskalerte etter hvert som byggearbeidene skred frem, og det var stadig kontakt mellom partene om kontraktsforståelsen og byggelederens faktureringspraksis. Å bringe inn konflikten for oppmannsavgjørelse ble innledet. Da det viste seg umulig å bli enig hva fastprisen skulle dekke, tilbød kommunen våren 2002 i et forsøk på å få kontroll med kostnadene å dekke alt byggelderen da hadde fakturert kombinert med et forslag om at byggelderen arbeid deretter skulle honoreres som regningsarbeid innenfor en angitt ramme. Tilbudet ble ikke akseptert. Ny instruks så heving I august 2002 var samlede krav fra bygglederen kommet opp i 450 000 kroner som var vel 100 000 over anbudet. Da fastsatte kommunen en ny instruks for kommunikasjon blant annet mellom entreprenør og byggherre som innebar en reduksjon av byggeleders oppgave. Oppgavene ble overtatt av kommunens egne ansatte. Byggeleder varslet erstatningskrav som førte til at kommunen avbrøt oppmannsprosessen og hevet kontrakten med byggelederen. Byggelederen svarte med å stevne kommunen. For tingsretten Han anførte at hevingen var uberettiget ettersom konflikten knytet seg til vederlagsspørsmålet og ikke selve byggeledelsen. Han mente kontrakten andre mindre drastiske virkemidler for å løse en slik konflikt som for eksempel tilbakehold av vederlag eller oppmannsprosess. Kommunen viste til at byggelderen hadde utvist manglende samarbeidsvilje i forbindelse med faktureringen og konflikten omkring denne praktiseringen. Kombinert med beskyldningen om at kommunen opptrådte illojalt da byggelderens arbeidsoppgaver ble innskrenket, førte til at tillitsforholdet ble uopprettelig ødelagt. Kommunen ble frikjent i Nes tingrett hvor dom ble avsagt i fjor sommer. For lagmannsrett I lagmannsrettens dom som ble avsagt midt i september i år, var hovedspørsmålet om en avtalepartner kan heve kontrakten på grunnlag av en annens parts feilaktige forståelse av kontraktens vederlagsbestemmelser, og påstander om illojalitet og manglende samarbeidsvilje i forbindelser med en konflikt knyttet til dette. Lagmannsretten kom til at tvisten gikk utover tillitsforholdet mellom partene og den nytten kommunen hadde av tjenesten. Byggelederens forståelse av avtalen var uholdbar, og faktureringen var i seg selv egnet til å svekke kommunens tillit til ham. I tillegg tar retten for seg byggelederens personlige reaksjoner overfor kommunens prosjektleder i form av beskyldninger, dulgte antydninger og innstendig argumentasjon. Retten kom derfor til at det var snakk om vesentlig mislighold slik at kommunen ikke hadde noen annen reell mulighet enn å heve kontrakten. Kommunen hadde ikke varslet hevingen og krevet retting slik NS 8401 foreskriver. Likevel kom retten til at hevingen var gyldig. Konflikten hadde på hevingstidspunket kommet så langt at det ikke lenger var mulig å gjenopprette tilliten til byggelderen slik at et eventuelt varsel ville være formålsløst.
