Norges første borettslag bestående av 17 eneboliger med passivhus-
standard er snart klare for innflytting. Linjene som trekkes opp på Rudshagen, kan bli etterfulgt av mange.

– I OBOS ønsker vi å være i forkant når det gjelder energi og miljø. Dersom passivhusforskriftene kommer vesentlig tidligere enn 2020, noe signalene fra myndighetene kan tyde på, er det mye som må læres på kort tid, sier arkitekt og prosjektutvikler Hans Dahl, hos byggherre OBOS Nye Hjem. Han har i samarbeid med SPOR Arkitekter tegnet eneboligene, som i design er en videreutvikling av hans forrige tegnede boligprosjekt med lavenergiboliger rett i nærheten.

For å bidra til energigjerrige eneboliger er overflatene på husene minst mulig i forhold til volumet. Erfaringsmessig er hjørner og avslutninger vanskeligst å få tette. Husene er derfor kubiske, med færrest mulige hjørner, sprang og avslutninger. Plasseringen og størrelsen på vinduer med gode U-verdier er også viktig. Husene har arealeffektive romløsninger med sørvestvendt balkong i andre etasje og terrasse på bakkenivå. Carportene ligger mel-lom husene. – Formen reflekterer at dette er lavenergiboliger. Den funksjonalistiske stilen tiltaler nok en del yngre kjøpere, bekrefter Dahl.

Da OBOS Nye Hjem så etter samarbeidspartnere var det avgjørende å finne en aktør som hadde ressurser, evne og ikke minst vilje for å få løst denne passivhusoppgaven på en ordentlig og riktig måte.

– Mesterhus hadde allerede passivhus i sin katalog, og satt inne med betraktelig kompetanse på fagområdet boliger og energi. Da også prisen stemte var vi ikke i tvil om at vi hadde et seriøst firma som kunne bygge disse passivhusene for oss, sier Dahl.

Fuktsikre til riktig pris
– Utfordringen er å bygge kostnadseffektive og fuktsikre hus. De må ha riktig pris. Blir de for dyre, vil ikke kundene ha råd til å kjøpe dem. Våre byggmestere vil heller ikke bygge noe de ikke tjener penger på. Aller helst bør jo inntjeningen være på lik linje med hus med vanlige teknisk standard, sier teknisk sjef i Mesterhus, Trine Dyrstad Pettersen. – Den minste utfordringen var å ha god håndverksmessig utførelse hele veien, vi ser at flere av våre Mesterhusbedrifter allerede nærmer seg passivhusstandard på det de bygger.

Til prosjektet på Rudshagen ble Håndverksbygg valgt som hovedentreprenør på byggene. En annen Mesterhusbedrift, Bygg og Tømrermesterfirmaet LBL, er samarbeidspartner på halvparten av husene. Grunnentreprisen er utført av Martinsen & Duvholt.

Flere involverte
– Vi hadde ikke noen direkte erfaringer med å sette opp passivhus, og har brukt en del ressurser på å være med på å utvikle de nødvendige metodene. Blant annet ble de spesielle veggløsningene bygget og prøvet ut på verkstedet vårt, der også Norsk Treteknisk Institutt (Treteknisk) var en viktig rådgiver, sier Erling Askautrud i Håndverksbygg. Nevnes bør også Glava, Byggforsk og Isola, som alle har bistått med å finne og utvikle nye produkter og metoder som kunne benyttes.

I tillegg til gode vinduer og svært god tetting, er også isolasjon, med 35 cm i vegger, 40 cm i gulv og ca. 50 cm i tak, nødvendige tiltak. Fuktproblemer ble minimert ved å bygge i kontrollert miljø under to innkjøpte telt, som ble flyttet til nye hus hver 5. til 6. uke etter at panel, vinduer og tak var på plass. Å minimere problemene med kuldebroer krevde også ny praksis.

Tre lag med Glava
Isolasjonstykkelsen i veggene var opprinnelig prosjektert til 40 cm, men bruk av Glava Extrem reduserte behovet til 35 cm. Innvendig er det et reisverk på 48x98 mm som er den egentlige bæringen i byggene. 15 cm utenfor denne settes opp en tilsvarende vegg som holder kledningen og som vinduene skal monteres inn i. De to veggene holdes sammen, og fra hverandre, ved hjelp av fire spesialskruer pr. stender som forankres i bæreveggen. Med tre lag med isolasjon, diffusjonssperre, vindsperre, gips og kledning er konstruksjonen praktisk talt uten kuldebroer.

– Det er lagt ned mye tid nettopp på å få husene tette. Både ved å unngå punktering av vindsperrer, ekstra teiping og bruk av spesielle mansjetter i alle gjennomføringer. Ikke bare rundt vinduer, men også ved utekraner, utelys og ringeklokker, forteller Askautrud. Tetthetskravet er på 0,6, men målingene som er foretatt så langt kan vise til svært gode resultater, faktisk nede i 0,47 luftvekslinger pr. time.

Energimerket A
Husene har balansert ventilasjon med minimum 80 prosent gjenvinning. Vannbåren varme til en konvektor plassert i stue/kjøkken og med varmesløyfer i badegulv og entré dekker store deler av forbruket til oppvarming. Energibehovet ville vært på 139 kWh/kvm pr. år dersom boligene skulle vært bygget etter minimumskravene i de nye forskriftene. Men passivhusenes energibehov med varmepumpe er beregnet å være på ca. 61 kWh/kvm pr år på innkjøpt energi.

Målinger over tid
Et av husene skal ha solfangere integrert i sydfasaden. Det skal testes ut i forhold til bruk av varmepumpe, der både energiforbruk og komfort skal kartlegges i løpet av toårsperiode.

– Det blir unikt. Da kan vi over tid studere to helt like hus under identiske klimatiske forhold, og se hvilken av energigiverne som kommer best ut energi- og investeringsmessig. Det kan bli verdifull informasjon for oss i andre prosjekter, påpeker Dahl.

Tidsforbruk
– Det som nå blir interessant er å se hvor raskt man kan bygge et passivhus når håndverkerne har dette i fingrene. Nye metoder og teknikker må gå litt på opplæringsbudsjettet. Men vi vet hvor lang tid Håndverksbygg brukte på det første huset. Nå kan vi se hvor mye erfaringen har å si i forhold til effektivitet når de har ferdigstilt det siste av de 17 husene, sier Dyrstad Pettersen.

Stor interesse
Rudshagen Borettslag solgte godt, men har i tillegg fått mye oppmerksomhet i mediene. Ikke minst i form av Nyskapingsprisen som bransjen selv deler ut. Prosjektet er også foreslått av Plan- og Bygningsetaten som kandidat til Oslo Bys Arkitekturpris 2011. At de involverte i dette prosjektet er i ferd med å skaffe seg verdifull førstehåndskunnskap settes pris på. Og merkes. Håndverksbygg og Askautrud har ikke kunnet unngå å registrere den store interessepågangen.

– Jeg hadde aldri trodd det skulle bli så stor oppmerksomhet. Pågangen, ikke bare fra mediene, men fra skoler, arkitekter og studenter har vært enorm. Nå sist var det en delegasjon fra Estland her. Vi har nesten ikke tid til å besvare alle henvendelser om besøk. Men vi merker også en økt forespørsel fra kunder som nå ønsker passivhus, sier Askautrud. Som nå har skaffet seg et viktig konkurransefortrinn; passivhuskunnskap.

Tekst og foto: Trond Joelson