Steinkjer tinghus

Steinkjer tinghus

Sted: Steinkjer i Nord-Trøndelag

Prosjekttype: Publikums- og administrasjonsbygg

Kontraktssum ekskl mva:
97,5 mill. kr. (prisnivå 01.07.2009)

Btoareal: 2445 kvm

Byggherre: Statsbygg

Totalentreprenør: Skanska Norge

Arkitekt: Praksis sivilarkitekter

Rådgivere: RIB samt Byggledelse:
RG Prosjekt - RIAku: Cowi - RIV: PlanConsult VVS - RIE: Ryjord - LARK: Multiconsult

Underentreprenører/leverandører: Grunn/utomhus: Odd Einar Kne - Betongelementer: Spenncon - Riving: AF Decom - Taktekking og isolering: Mester Tak - Solskjerming: Hunter Douglas Norge - avd Vental prosjekt Trøndelag - Blikkenslager: Steinkjer Blikk - Maler: Enes og Olsen - Mur/puss: Murmester Håvard Lindtner - Branntetting: RH Prosjekt - Kjøkken: Norema Steinkjer - Parkett: Bo Andren - Glass/aluminium: Daaland - Porter: Ramox / Hørmann Drift - Skilting: Lindseth Reklame - Lås/beslag: Lås og Sikring - Spunt/peling: Nordenfjelske Spunt og Peleservice - Gulvstøp: RS Gulv -Rørlegger: Trønderrør og Coop Inn-Trøndelag avd. S-RØR - Ventilasjon: Aircomfort Trøndelag - Elektro: Semi Elektro - Heis: Kone

Rett og galt har vært tema på Steinkjersannan, om enn med våpen i hånd – siden Trondhjemske Infanteriregiment hadde samlinger der alt på 1600-tallet. Om noen har blitt stilt for retten blant de flere tusen soldater som har tjeneste-
gjort der i Infanteriets øvingsleir i ettertid, vites ikke – men nå er det nye Steinkjer tinghus ferdig.

Steinkjer har blitt kalt både bygdenes by, og IT-byen – hvor det første kan synes å stemme best. Kommunen har rundt 22.000 innbyggere i landlige omgivelser, fylkets administrasjons-
senter ligger der – og dette er trafikknutepunktet hvor rekordmange rundkjøringer langs den nye E6 har lagt litt av det opprinnelige sentrum dødt.

Men, det nye tinghuset fremstår som et brukervennlig bygg, satt opp i nord-
sørlig retning ved innkjøringen til byen fra sør. Dette huser nå Nord-Trøndelag jordskifterett og den nye Inn-Trøndelag tingrett.

Det er særlig tilpasset mennesker i den vanskelige situasjonen rettssak ofte er, hvilket Domstoladministrasjonens leder Tor Langbach la vekt på under åpningen nylig.

– Planleggingen startet for sju år siden, og byggingen kom i gang høsten 2009. Vi har med mennesker å gjøre, og noen som kommer hit vil ikke være her, og noen er i psykisk ubalanse.

Det stiller spesielle krav til hvordan bygget er utført i forhold til sikkerhet.

Sorenskriver Odd Arve Bartnes forklarte at det nye bygget på 2445 kvm er et tilbygg til eksisterende tinghus som er 14 år gammelt, og 1135 kvm. Kjelleren har lager, en celleavdeling og arkiv. Første etasje er viet publikum, rettssaler og utarettet virksomhet. Kontorer og «innsiden» av bygget ligger i andre etasje.

Det er Statsbygg som eier huset, mens Domstoladministrasjonen er leietaker – hvilket gjør justisminister Knut Storberget til øverste leder for «beboerne». Han la under åpningen vekt på at bygget skal være et signalbygg.

– Huset skal møte ufattelig mye lidelse, og det ser ut til å være i stand til å ta i mot folk – fordi det er åpent, lyst og det har farger. Dette er en anstendig måte å møte folk som skal dømmes på, sier Storberget – mens avdelingsleder Linda Sunde Eriksen i Statsbygg understreket at de cirka 50.000 byggetimene gikk med uten sykefravær.

Enhetlig utbygg
Meningen har vært at de to byggene skal se ut som ett bygg, noe Praksis sivilarkitekter AS har lyktes godt med.

– Voldsomt lærerikt har det vært å komme under huden på rettssystemet og få bygget til å fungere best mulig, slår Arnodd Grøttum fast.

– Vi har gått mange runder med oppdragsiver for å få dette til på detaljplan. Logistikken er slik at tiltalte fraktes fra politistasjon til rettssalen gjennom en port i tinghusets parkeringskjeller. Vitner skal inn fra framsida, og juridisk personell skal inn fra indre sone i bygget.

Fasaden er av teglstein, tre og titansink – samt spilevegger av tre. Trekledningen er av sibirsk lerk, behandlet med jernvitrol. Interiørmessig går gulvene i eikeparkett laget av pinner limt til betongen. Disse er slipt ned etterpå, og ligger fortrinnsvis i ytre sone for publikum.

Øvrig bruk av vanlig eikeparkett finnes i indre sone, der juristene jobber.

– En utfordring er at rettssalene ikke skal ha innsyn, løst med høytsittende vindu og glassbyggerstein. Den er frostet nederst, og transparent over øyehøyde. Til sammen gir dette gjennomgående dagslys, sier Grøttum.

Miljøhensynet mener arkitekten er godt ivaretatt bare med materialer som er bærekraftige.

– Stort sett naturlige materialer, og energiberegningen for bruken av huset viser under grenseverdi, sier han.

Spesielle behov
En rettssak er vanligvis en vanskelig sak, og dempet akustikk har vært ønskelig. Rettssalene er bygget med akustisk demping i vegger og himling, dekket med spiler på isolasjonsmaterialer – noe Cowi i Trondheim har vært konsulent på.

Simultanoversetting er godt lagt til rette, ved at salene har «glassbur» der tolk kan følge en rettssak, og oversette samtidig. AV-utstyr er også en vesentlig tilrettelegging som synes godt gjennomført.

Kulde og setning
Bygging om vinteren har påført ekstra omkostninger på omlag fem prosent, da sprengkulda satte inn over et par måneder – forklarer Hans Kristian Musum. Han var anleggsleder for Skanska under byggingen.

– 15 til 25 minusgrader gjorde det krevende å holde fremdriften og det kostet også omlag fem prosent ekstra på kontrakten for betong. Bygget er ikke så stort i kvadrat, men noe komplekst med så mange aktører, men samarbeidet gikk veldig godt – kan han bedyre.

– Dette er et tilbygg og deler av det eksisterende bygget viste seg å ha sunket tre centimeter. Vi har gjort alt etter boka med spunting samt vibrasjons- og setningsmålinger. Skjevheten ser ut til å ha kommet fra byggingen av ny tunell på E6 og annen bygging i nærheten, sier Musum fornøyd og legger til at det jo er artig at ministeren tar seg tid til å komme på åpningen.

Tekst og foto: Bjørn Lønnum Andreassen


Flere prosjekter