FIN-senteret i Borre

FIN-senteret i Borre

Sted: Bakkenteigen, Borre

Bruttoareal: 9.150 kvm

Prosjekttype:
Forsknings- og næringsbygg

Byggherre:
FIN-Senter Eiendom AS

Totalentreprenør:
Skanska Norge AS

Kontraktsum inkl. mva:
113 millioner kroner

Prosjekt- og byggeledelse:
Skala Prosjekt

Arkitekt: KEO arkitekter

Interiørarkitekt MNIL: Tone Nærø

Rådgivere: RIB: Will Arentz Sivilingeniør l RIBR: Norconsult - RIA: Akustikk-konsult l RIG: Multiconsult

Underentreprenører og leverandører: Grunn- og utomhusarbeider: Firing & Thorsen l Betongleveranse: Unicon l Armering: Gundersen Armering - Hulldekker og bæresystem i stål/betong: Spenncon - Elektro: Otera Avotech - Ventilasjon og luftbehandlingsanlegg: Bryn Byggklima - Varme og sanitær: Olaf B. Terjesen - Betongsaging: Cato´s Betongsaging - Fasade- og blikkenslagerarbeider: Vestfold Kobber & Blikk - Systemvegger og himlinger: Moelven Nordia - Trevinduer: Elitefönster - Automatikk til vinduer og trapperom: KK consult - Persienner, solavskjerming og rullegardiner: Celsius Fram Persienne og Markise - Taktekking: Euro-Blikk & Tak - Rekkverk og ståltrapper: SIAS - Malerarbeider og golvbelegg: Malermestrene Jensen - Epoxybelegg: BetongConsult - Kjøkken: Norema - Auditoriestoler: Megan Seating - Foldevegger: Miljøvegger: Branntetting og -isolering: Bygg og Brannsikring Østlandet - Heis: Starlift


Den synlige attesten på at Høgskolen i Vestfold (HiVe) er attraktiv for næringslivet er nå ferdig. I det nye forskningssenteret skal ideer møte ressurser, og spisskompetanse allieres med moderne teknologi.

Ideen bak FIN-senteret (forskning, industri og næring) på Bakkenteigen i Borre, er å være en samhandlingsarena der studenter, lærerkrefter og høyteknologiske miljøer skal møtes. Både gjennom integrering av praktiske øvingslaboratorier for profesjons-
studiene, og på en plattform der konkurransedyktige bedrifter innen teknologi ute og her hjemme skal utvikles.

– I nesten 20 år har vi hatt et ønske og et behov for å kunne etablere et miljø der forskning og næringsliv smelter sammen. Inn i det nye bygget kommer blant andre Innovasjon Norge avd. Vestfold, og MicroTech Innovation, som begge skal bidra til økt knoppskyting og vekst, sier Horten Industriparks Terje Clausen. Horten Industripark eier hele tomteområdet som skolen ligger på, og er også deleier i byggherreselskapet FIN-Senter Eiendom AS sammen med SIVA.

Sammen med høgskolens videre satsning på nano- og mikroteknologi – gjennom et spesialbygd renrom – vil næringslivet der kunne leie kapasitet og kompetanse. Nybyggets største leietaker blir Norges Maritime Utdanningssenter (NMU), som tidligere het Havarivernskolen og som nå flytter inn fra eksisterende arealer i Langgrunn.

Katastrofetrening
NMU, som driver kursvirksomhet knyttet til offshorevirksomheten, får tilgang til det ypperste av simulatorfasiliteter. Et frittliggende brannsimulatorbygg på 50x20x8 meter, skal bruke propangass som kilde for de påtente og høyst planlagte brannscenariene. I disse dager står også svømmehallen ferdig, rett ved siden av FIN-senteret. Der kan de fleste maritime katastrofe- og redningsøvelser etterliknes, selv helikopterevakuering i opprørt sjø.

360 grader
Men det er mer: i deler av nybyggets første og andre etasje har Kongsberg Maritime inngått en kontrakt med HiVe om levering, drift og forskning på en maritim simulator. Et antall prosjektører kan til sammen levere bilder med 270 eller 360 graders horisont. Her vil det bli muligheter for mer enn tradisjonell skipssimulering, også oljespillscenarier og seismikkaktiviteter kan utprøves.

Bortsett fra den siste byggefasen for et par år siden, er det arkitekt Ragnar Korneliussen fra KEO Arkitekter som har tegnet alt på Bakketeigen, og nå også FIN-senteret. Han har lagt to L-formedebygningskropper diagonalt overfor hverandre, bundet sammen med en glassgård.

Kan utvides
– Vi måtte finne en grunnidé å bygge videre på. En rasjonell og innbydende start for de mange gjestene som etter hvert vil komme på besøk til dette bygget, og som gjestene vil finne interessant. Videre bakover fra vestibylen, er det lagt til rette for en eventuell utvidelse, sier Korneliussen. Uterommet, mellom dette bygget og svømmehallen, vil ha en sosial funksjon som en forplass. Vestibylen med en fremskutt kantine ligger delvis solskjermet bak et takutbygg med eksponerte dragere. Foruten aluminiumsplater i fasaden er det også i dette bygget brukt tegl, om enn i en annen kulør enn i høgskolens øvrige bygningsmasse.

Skanska Norge AS har oppført det 9.100 kvm store bygget samt brannsimulatorbygget på vel 1.800 kvm. Totalentreprisen har en verdi på 113 millioner kroner eks. mva, men omfatter ikke infrastruktur og teknologi for renrommet og den maritime simulatoren.

– Vi så tid og fremdrift som den største utfordringen. Men så har det da også vært full klaff og fullt trykk hele tiden. Det måtte vi ha for å kunne overlevere på de avtalte drøye 13 månedene, sier Skanskas prosjektleder, Ole Bergersen. Grunnforholdene besto av et øvre sjikt med sand og med leire under. I det store og hele er bæresystemet tradisjonelt med prefab, stål og hulldekker. Bortsett fra konstruksjonene i nevnte renrom.

Ekstreme krav
Renrommet skal inneholde fasiliteter der forskning på mikro- og nanoteknologi skal finne sted. Et viktig kriterium er de ekstreme stabilitets- og ventilasjonskravene. Mens det i et vanlig rom kan være en million støvpartikler luft pr kvadratmeter, må det her ikke være mer en 10.000 støvpartikler. Rommet er derfor under kontant overtrykk, og alle som skal inn i dette miljøet må bære egnete drakter som samler opp hud- og håravfall.

Mikro- og nanoteknologien på høgskolen brukes til fremstilling og karakterisering av mikrosystemer. Det 200 kvm store arealet er svært utsatt for selv de minste vibrasjoner og rystelser, og krever ekstraordinære tiltak i selve bygningskonstruksjonene.

Egen bæring
Under selve renrommet ligger et teknisk rom med et separat ventilasjonssystem. Den mest utsatte delen av renrommet står på et 6x15 meter betongfundament som er 60 cm tykt. Det er ikke i direkte kontakt med resten av gulvarealet, avstandene er atskilt med fugede spalter. For å hindre vibrasjonssmitte har rommet også frittliggende bæring med dekker liggende på eget pelesystem. Tetthetskravet til passivhus er på 0,6 luftvekslinger/time, renrommet var helt nede i 0,46.

– Det har vært svært lite omprosjektering. De største endringene var at vi utvidet parkeringsplassene utenfor og at vi trakk kabler til alle kontorplassene i bygget. Det har vært utført mye godt håndverk her, under god ledelse av Skanska, sier Terje Clausen.

Store investeringer
Horten Industripark har bare i de fire siste byggene på Bakkenteigen investert i alt ca. 370 millioner kroner. Området er på 40 mål, men det er fremdeles plass til å bygge ut 20.000 kvm til. Det Clausen nå mest av alt ønsker seg, er bedre offentlig kommunikasjon til Høgskolen for de ca. 4.200 studentene og 400 ansatte og lærere.

– Håpet vårt er å få lagt om jernbanetraseen hit. Det hadde vært en flott og miljøvennlig løsning, påpeker han. Det er et håp ikke uten forankring i virkeligheten; i sine planer for Vestfoldbanen har Jernbaneverket åpnet for en Bakkenteigen stasjon.

Tekst og foto: Trond Joelson


Flere prosjekter