Vekst i nord krever bedre infrastruktur

Vegnettet må forsterkes, Ofotbanen bygges ut, Nordlandsbanen forbedres og omlastingshavner utvikles, konkluderer Nordområdeutredningen.

Nordområdeutredningen er utarbeidet av Avinor, Kystverket, Jernbaneverket, Statens vegvesen og de tre nordnorske fylkeskommunene. Utredningen er et grunnlagsdokument for arbeidet med Nasjonal transportplan 2014-2023.

Aktivitet krever forbedret infrastruktur
- Økende utvinning av malm og mineraler, fiskeri og havbruk, petroleumsnæringen og ikke minst reiseliv og turisme gjør at transportårene blir viktigere enn noen gang. All aktiviteten i nordområdene krever en kraftig forbedret infrastruktur, sa vegdirektør Terje Moe Gustavsen da han på vegne av Avinor og transportetatene overleverte utredningen til samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa og fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen i Vadsø onsdag.

- Det blir mer og tyngre transport. Et sterkt og godt transportnett i Nord-Norge vil støtte opp under næringsutviklingen som forventes i nord, sier regionvegsjef Torbjørn Naimak i Statens vegvesen som har ledet styringsgruppen for arbeidet.

Utfordringer på alle transportplan
Utredningen slår fast at hovedledene for sjøtrafikken bør merkes bedre for å øke sikkerheten for ferje og hurtigbåttrafikk. Lufthavnstrukturen må få et mer hensiktsmessig rutetilbud mellom regionens vekstsentra, til resten av landet, og til utlandet.

Man forventer økt utvinning av malm og mineraler både i Nord-Norge, Sverige, Finland og Russland. En stor andel av produksjonen selges på verdensmarkedet – og mulig utskipning fra dyp, isfri havn er attraktivt. Dersom transporten gjennom Nordøstpassasjen øker, kan det bli behov for omlastning mellom større og mindre skip på begge sider.

- Også her ligger det store utfordringer og muligheter. Narvik peker seg ut som en viktig transitthavn for jernmalm fra Sverige og muligens Finland. Sør-Varanger og Nordkapp er trolig mest aktuelle som omlastningshavner for sjøtransport via Nordøstpassasjen. Fra finsk side vurderes det jernbanetilknytning til Norge for å skipe ut malm via isfrie havner, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

Konkrete tiltak
Nordområdeutredningen er konkret i sine anbefalinger av tiltak:

1. Bedre kapasitet på Ofotbanen skal kunne
• ta unna malmtransport
• klargjøre banen for utvikling av andre togprodukter
• utvikle kryssningsspor og dobbeltsporparseller
• utvikle dobbelsporutredning sammen med svenske myndigheter

2. Nordlandsbanen må få bedre kapasitet for å kunne
• møte forventet vekst i gods- og persontransport
• fullføre fjernstyring av banen så raskt som mulig

3. Knutepunktene bør videreutvikles
• Narvik, Tromsø og Bodø for å få til økt transport på sjø og bane
• Mo i Rana og Kirkenes for å ta en større rolle for mer effektiv godstransport

4. Hovedledene for sjøtrafikken bør ha nasjonal standard og terminalene må ha god adkomst.

5. Flyplasstrukturen i Nord-Norge må gås igjennom. Transportetatene gjør en egen utredning om lufthavnene, som vil inngå i det endelige NTP-forslaget.

6. E6 må ha god standard og høy fremkommelighet.
• vintervedlikehold, rassikring, beredskap, utbedring av flaskehalser og ferjetilbud trekkes fram
• gjelder også tilførselsvegene

7. Definerte vekstregioner i Nord-Norge vil utvikles
• Helgeland
• Bodø-Salten
• Midtre-Hålogaland
• Tromsø med omland
• Alta-Hammerfest
• Kirkenes-Varanger