Fiasko for yrkesfagene

”Kunnskapsløftet” som skulle løfte hele den norske skolen, er blitt en nedtur for yrkesfagene. En av målsettingene for satsingen var å redusere frafallet i videregående skole. Det har man ikke oppnådd. Effekten er faktisk blitt den motsatte. Men slik går det gjerne når akademikere får innpass og all makt i skolen.

Nå er det på tide at folk i byggenæringen manner seg opp og ber om at skolen tilpasses slik at ungdom kan velge en yrkesfaglig opplæring, som er relevant både for næringen og den enkelte elev.

Ved å få til et langt bedre samarbeid mellom skole og næringsliv er vi overbevist om at vi får en bedre opplæring - og elevene vil også få en større sjanse for å få nettopp den jobben de ønsker seg – og som de sikkert også har gode forutsetninger for å klare. Men da må det til dels betydelige omlegginger til i skolen – og ikke minst i hodene på dem som i dag bestemmer. Politikerne må også ta mer ansvar.

Det er all grunn til å gå inn i den forskningen som Nils Vibe og hans kolleger har drevet ved NTNU. De har evaluert ”Kunnskapsløftet” fra 2006/2007. Karakterene forskerne setter er nær strykkarakter for reformen. For mange håndverksfag har reformen vært ødeleggende.

Vi mener at man må få mer bransjerettede ordninger. Det er viktig at næringens organisasjoner følger opp.

Skal vi makte å løse alle utfordringene i samfunnet må vi ha gode fagarbeidere i bygg og anlegg. Skal vi få noe gjort trenger elevene mer enn bare teori.