Erna Solberg om boligbyggingen

Flere aviser har i det siste hatt oppslag om det høye tempoet i boligbyggingen. I første halvår er det satt i gang bygging av 27 prosent flere boliger enn i samme periode i 2003, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Spesielt stor økning er det for boliger i blokk og for boligbyggingen i de store byene. Det ligger an til bygging av vel 25 000 boliger i år. Dette viser at byggemarkedene fungerer godt. Det er derfor ikke nødvendig med store statlige tilskudd for å øke boligbyggingen ytterligere. Boligutvalget foreslo et tilskudd på 20 000 kroner pr ny bolig (NOU 2002:2). Bare i år ville dette kostet skattebetalerne mer enn 500 mill. kroner. I boligmeldingen som ble lagt frem i vår, avviste regjeringen forslaget om nybyggingstilskudd under sterk kritikk fra Ap, SV og Sp. Utviklingen viser at regjeringens avgjørelse var rett. Innføring av et slikt tilskudd ville bare bidratt til enda høyere boligpriser uten at det nødvendigvis hadde blitt bygd flere boliger kapasiteten i byggebransjen er utnyttet fullt ut. Husbanken målrettes Den høye byggeaktiviteten er også et bevis på at omleggingen av husbanklånet er riktig. Tidligere antok man at husbanklånet skulle bidra til økt boligbygging. En evaluering viser imidlertid at lånet bare i liten grad bidrar til at det bygges flere boliger. Dette er da heller ikke nødvendig, så høy boligbygging som det nå er. Regjeringen valgte i stedet å målrette husbanklånet mot områder der vi fortsatt har utfordringer: boligetablering for vanskeligstilte, boligbygging i distriktene, og øke antallet miljøvennlige boliger og boliger tilgjengelige for eldre og andre med nedsatt funksjonsevne. Flere boliger = billigere boliger Regjeringen har også prioritert å forenkle og redusere tidsbruken ved behandling av plan- og byggesaker i kommunene. Fra 1. juli i år må kommunene tilbakebetale deler av saksbehandlingsgebyret hvis saksbehandlingen tar for lang tid. Foruten å være et direkte gode for de som skal bygge, er dette tiltak som også bidrar til høyere byggeaktivitet, lavere byggekostnader og dermed indirekte til lavere boligpriser. For at prisene på nye boliger ikke skal bli unødvendig høye, er det viktig at byggekostnadene holdes lavest mulig, Jeg vil derfor sammen med byggebransjen sette i gang et femårig prosjekt fra 2005 for å øke produktiviteten i byggebransjen. Økte boligpriser gir signaler til utbyggerne om at det er lønnsomt med nybygging. Dette bidrar til at det bygges flere boliger. På sikt gir dette flere og billigere boliger for alle også for boligetablerende. Tilsvarende gjelder for utleieboliger: Økte leiepriser fører til flere utleieboliger og på sikt til lavere leie. Valgfrie boutgifter For førstegangsetablerere kan økte boligpriser slik vi har registrert de senere år, representere en utfordring. Den lave utlånsrenten gjør imidlertid at også unge og vanskeligstilte kan kjøpe en bolig og få akseptable boutgifter - spesielt om de velger en bolig utenfor byens mest fasjonable strøk. Mange unge velger å dele en bolig med andre, og kan på den måten få oppfylt drømmen om en bolig i storbyenes urbane miljø. Velger de å leie, har prisen på utleieboliger falt betydelig i det siste, og det rapporteres om ledige studenthybler. Det er gledelig for meg å se at bolig- og byggemarkedene fungerer godt. Dette viser at regjeringens boligpolitikk virker som den skal også for unge boligetablerende.