Byggeindustrien gjengir her brevet i sin helthet: --------------------------- Statsbudsjettet 2005 Byggenæringens Landsforening (BNL) vil i sine kommentarer til statsbudsjettet legge vekt på følgende saker: - Arbeidsgivers ansvar for langtidssykefraværet - Permitteringsreglene - Rehabilitering av skolebygg - Styrking av samferdselssektoren Om budsjettets innretning BNL mener at Statsbudsjettet i hovedsak er godt tilpasset konjunktursituasjonen, men vi vil likevel peke på at bruken av oljepenger er nær grensen for det som norsk økonomi tåler i en konjunkturoppgang. Eventuelle endringer i budsjettets hovedstørrelser må ikke føre til svekkelse av budsjettbalansen. BNL vil advare mot å dekke inn utgiftsøkninger ved å øke skatter og avgifter. BNL vil i den forbindelse sterkt anbefale at Regjeringens skatteforslag, og spesielt forslagene som fører til en tilnærming av skattesatsene for person- og kapitalinntekter, blir gjennomført. Kraftig brudd på avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) Regjeringen skjerper arbeidsgivernes ansvar for langtidssykefraværet ved å innføre en arbeidsgiverandel på 10 % for alt fravær i ett år etter 14 dager. Dette er et klart avtalebrudd i forhold til IA-avtalen. Regjeringen lovet så sent som i desember 2003 ikke å foreslå endringer i sykelønnsordningen så lenge IA-avtalen fungerer, dvs. ut 2005. Tidspunktet for avtalebruddet er både overraskende og svært uheldig. Nå viser sykefraværet klare tegn til nedgang, og det er stor oppmerksomhet om temaet rundt i et stadig økende antall bedrifter. I BNL har over 400 bedrifter med vel 25.000 ansatte nå inngått IA-avtale. Det er svært beklagelig at Regjeringen i denne situasjonen velger å straffe de seriøse bedriftene. Forslaget vitner om manglende respekt overfor alle som ønsker å satse på fast ansatte og bygge opp kompetanse i egen bedrift. Ny sykelønnsordning vil totalt koste bedriftene ca 1,5 milliarder kroner på årsbasis. For byggenæringens bedrifter vil regningen anslagsvis komme på 150 200 mill. Det foreslås en ubetydelig kompensasjon i form av utvidet refusjon for kronisk syke og utvidet mulighet for små bedrifter til å forsikre seg mot ansvar for utgiftene i sykepenger over tre dager. Den foreslåtte sykelønnsordning vil også innebære administrativt merarbeid for arbeidsgivere og trygdeetaten. BNL ber om at dagens sykelønnsordning forblir uendret. Permitteringsreglene må justeres Arbeidsgivers lønnspliktsperiode ble økt fra tre til ti dager fra nyttår 2004. Dagpengeperioden på 42 uker vil reduseres til 26 uker fra nyttår 2005, dersom ikke Stortinget forlenger dagens ordning ved behandlingen av Statsbudsjettet. Regjeringen uttalte i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett at utviklingen i bruken av permitteringer vil bli fulgt nøye for å vurdere et eventuelt endringsbehov. Dette er dessverre ikke fulgt opp i forbindelse med Statsbudsjettet 2005. Seks organisasjoner på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden har imidlertid bedt FAFO om å kartlegge konsekvensene av strammere permitteringsregler. FAFO-rapporten viser bl.a. at det har skjedd et dramatisk fall i antall permitteringer. De korte og rullerende permitteringene er i stor grad kuttet ut. Bedriftene sier opp ansatte fremfor å permittere. Rapporten befester at bedriftene i større grad tyr til midlertidig ansettelser fremfor fast ansatte. Kompetansen på den nye arbeidskraften er ofte lavere enn hos tidligere fast ansatte. En sentral konsekvens av dette er en svekkelse av produktiviteten og HMS. Rekruttering av motiverte og kompetente medarbeidere, bl.a. lærlinger, er blitt betydelig svekket grunnet økt usikkerhet om fast ansettelse. BNL frykter at reduksjon i perioden for å permittere arbeidstakerne fra 42 til 26 uker vil kunne føre til oppsigelser i bransjer som er klimaavhengige, som for eksempel for asfaltbransjen, taktekkere og for anleggsgartnere. BNL mener at den gjeldende ordningen med 42 uker for utsatte bransjer bør bli permanent, subsidiært at den forlenges. Begge elementene i permitteringsordningen innebærer at arbeidsløsheten vil øke og at viktig kompetanse vil forsvinne fra næringen. BNL går inn for at arbeidsgivers lønnspliktsperiode reduseres fra ti til tre dager. Dagpengeperioden på 42 uker må videreføres. Dårlig samfunnsøkonomi å stoppe skolebyggsatsingen BNL reagerer sterkt på at Regjeringen innfører en stopp i den rentefrie låneordningen for skolebygg til kommunene. Ordningen er svært populær blant kommunene og bidrar til at grunnskolenes vedlikeholdsetterslep på 55 mrd kroner ikke øker (kilde: Multiconsult). Dersom ordningen ikke videreføres neste år, vil skolebyggene forfalle ytterligere på grunn av følgeskader. 2 lånemilliarder til skolebygg innebærer en budsjettøkning på ca. 60 millioner kroner og vil gi flere tusen elever og ansatte et bedre arbeidsmiljø. Tiltaket vil også gi ca. 2500 nye sysselsatte. BNL ber om at Stortinget bevilger 2 lånemilliarder til skolebyggordningen for 2005. Samferdselssektoren må styrkes Regjeringens budsjettforslag øker etterslepet i veiinvesteringer med nærmere 100 millioner kroner i forhold til hva Stortinget selv har vedtatt gjennom Nasjonal Transportplan (NTP). Totalt er avviket nå oppe i ca. 1,4 milliarder kroner. BNL er skuffet over at samferdsel nok en gang ikke prioriteres i budsjettsammenheng. Stortingets beslutninger om NTP må følges opp. Det må i neste års budsjett legges opp til at man tar igjen noe av det store etterslepet. Regjeringen innfrir ikke sitt eget løfte om å komme med en plan om konkurranseutsetting av Jernbaneverkets driftsområde i Statsbudsjettet. Dette svekker muligheten til å skape reell konkurranse i jernbanemarkedet. Muligheten er stor for at det ikke vil finnes alternativer til Jernbaneverkets egne produksjonsenheter. Dette skyldes at antallet oppdrag som utlyses i åpen konkurranse er blitt stadig færre. Erfaringer fra Sverige viser at det er et innsparingspotensial på 10-15% ved å skape større konkurranse i jernbanemarkedet. Dette er penger som kunne gitt oss mer jernbane og bedre kollektivtilbud. BNL ber Stortinget om at konkurranseutsettingen iverksettes så fort som mulig, og at den trer i kraft 1. januar 2005. Det er ikke foreslått flere OPS-prosjekter (Offentlig Privat Samarbeid) i Statsbudsjettet. BNL er forundret over at Regjeringen ikke benytter anledningen til å gi klare signaler både om omfanget og bruken av OPS, spesielt i veisektoren. BNL etterlyser også en fremdriftsplan for evalueringen av de igangsatte OPS-prosjektene. BNL er opptatt av at evalueringen ikke skal komme så sent at det blir en stopp i bruken av OPS på vei som kan fører til tap av kompetanse og sløsing med ressurser. BNL oppfordrer Stortinget til å komme med konkrete forslag til nye OPS-prosjekter ved behandlingen av statsbudsjettet for 2005. Kjøreveisavgiften for jernbane får en budsjettøkning som er betydelig høyere enn prisjusteringer av andre avgifter i budsjettet. BNL mener dette er uheldig, og mener det tvert imot er behov for å redusere kostnadene ved jernbanetransport. Det må fortsatt være en målsetting å få mer godstransport over på jernbane. BNL går derfor inn for å fjerne kjøreveisavgiften på jernbane. Andre saker: Brukerstyrt forskning må styrkes BNL syns det er positivt at Regjeringen styrker innsatsen til næringsrettet FoU. I en innovasjonsstudie av byggenæringen (STEP-gruppen) slås det fast at det samfunnsmessige gevinstpotensialet ved økt innovasjon i næringen er meget betydelig, men at dette ikke vil la seg realisere innenfor de rammer som finnes i dag. Næringen har selv foretatt en vurdering som indikerer en mulig verdiskapingsgevinst på 20-30 mrd årlig. Brukerstyrte programmer har vært et treffsikkert virkemiddel for å utløse mer innovasjon i byggenæringen. På bakgrunn av de godt dokumenterte resultatene av denne type forskning, hadde vi forventet en større økning enn de 24 millioner kr. som Regjeringen har foreslått. BNL ber om at bevilgningene til brukerstyrte programmer økes vesentlig. Konkurransedyktige og miljøvennlige avskrivningsregler For å styrke norsk industris konkurranseevne, og for å kompensere for det særnorske høye lønnsnivået, bør avskrivningsregler for maskiner og utstyr minst justeres opp til nivået i våre konkurrentland. Avskrivningssatsene på maskiner og utstyr må settes til 25%. Bygningsmassen i Norge står for ca halvparten av energiforbruket i landet. Dagens avskrivningssatser gir få eller ingen incentiver til å ta i bruk ny teknologi som fremmer mer effektiv energibruk. I dag avskrives tekniske installasjoner med 2%, som resten av bygget. Den reelle levetiden for tekniske installasjoner er imidlertid ca. 15 år, hvilket betyr at det ikke er samsvar mellom verken den tekniske eller økonomiske levealder og avskrivningssatsene. De tekniske installasjoner i bygg bør skilles ut og overføres saldogruppe for maskiner og utstyr. Landslinjene BNL er glad for at Regjeringen foreslår at landslinjene for anleggsmaskinførere og reparatører skal fortsette. Vi er også enige at det er viktig at de elvene som har valgt en linje som er besluttet nedlagt, må få fullført studiet. Forslaget om å bruke investeringsmidlene til de bestående linjene til fordel for slik drift i en periode, er imidlertid svært uheldig. Det er nå nødvendig å gjøre en oppdatering av utstyr i en størrelsesorden på mellom 20 og 30 millioner for å opprettholde en normal standard på de landslinjene som skal bestå. BNL ber om at det bevilges 25 millioner kr. til investeringer i de framtidige landslinjene. Vennlig hilsen Byggenæringens Landsforening Sverre A. Larssen Adm. Direktør
