Budsjett uten vegsatsing

Regjeringens forslag til statsbudsjett er skuffende lesning når det gjelder vegtrafikken. Forslaget øker anslagene for faktisk statsinntekter for inneværende år med nesten 100 milliarder kroner. Landets oljeformue har passert 1000 milliarder. Likevel vil Regjeringen bruke noe MINDRE oljepenger i 2005. Det er rett og slett uforståelig at ikke noe av mer-inntektene investeres i Norges egen infrastruktur. Av slik mulige investeringer er det bl.a. innenlands vegbygging som peker seg spesielt ut. Det er spesielt skuffende på bakgrunn av beregninger om effekt av veginvesteringer som Regjeringen selv har foretatt - på bakgrunn av forslag som FrP satte frem i Trontaledebatten i fjor og som Regjeringspartiene støttet. Regnet i tidsbesparelser for næringsliv har Regjeringen anslått at en utbygging til fullgod standard vil gi en reduksjon på 18 prosent. Trafikksikkerhetsgevinst (målt i reduksjon i dødsulykker og ulykker med hardt skadde) samt miljøgevinst vil komme i tillegg. Tallene bekrefter det mange samferdselseksperter og FrP lenge har hevdet; investering i landets vegnett er en av de mest lønnsomme investeringer nasjonen Norge kan gjøre! Dette gjør dessverre lite inntrykk på Regjeringen. Budsjettets bleke samferdselprofil dreier seg om kollektivtiltak i de store byene og utbygging av jernbane. Her mangler totalt forsøk på å ta igjen etterslepet i handlingsplanen for gjeldende nasjonal transportplan som nå avsluttes i 2005. Heller ikke blir det forslått et nasjonalt løft gjennom sterk vegbygging slik for eksempel vårt naboland Sverige har gjort uten å ha oljepenger i statskassen. Et budsjett uten vegsatsing blir også spesielt skuffende for næringsliv og for arbeidstakere i Hordaland. Vegtransport er viktig, og næringslivet på hele Vestlandet trenger bedre fremkommelighet i vegtrafikken for å bedre sin konkurransekraft - slik finansministeren snakket så varmt for i årets finanstale. Den skuffende mangel på vegutbygging blir derved en bekreftelse på at Regjeringen ikke har evne og/eller vilje til å investere landets oljerikdom i utvikling av landets infrastruktur; til glede for både dagens og morgendagens generasjoner. Det blir mer enn et paradoks når Regjeringens økning av U-hjelpen faktisk tilsvarer det som mangler på inneværende vegplan i Norge; mellom 1600 og 1700 millioner. Regjeringen er fornøyd når U-landene får sitt - mens den oljerike nasjonen Norge forblir et U-land på vegsektoren.