Tallhall, Meteorologisk institutt

Tallhall, Meteorologisk institutt

Sted: Oslo

Prosjekttype: Forskningsbygg

BTA: 1.471 kvm

Byggherre: Meteorologisk institutt

Entrepriseform:
Byggherrestyrte sideentrepriser

Byggentreprise:
Eide Entreprenør AS

Prosjektledelse:
Sohlberg & Toftenes AS

Arkitekt: Pir II Arkitektkontor AS

LARK: Arkitekturverkstedet i Oslo AS

Rådgivere: RIB: Dr. Techn. K. Apeland - RIV: Aalerud - RIE: IBR el-prosjekt - RIBR: NEAS Brannconsult - RIA: Brekke & Strand akustikk - Energi- og miljøløsninger: SINTEF Byggforsk / Esbensen Rådgivende Ingeniører

Underentreprenører og leverandører: Utsprenging tomt: Oslo Anlegg - Grunn- og utomhus-
arbeider: Nordby Maskin - Rør: Mercur VVs Entreprenør - Elektro: Bravida - Heis: Reber Schindler Heis - Ventilasjon: Solland - Kjøling: NVS

Navnet er et resultat av en konkurranse. Bygget er et resultat av ønsket om stadig å kunne forbedre klimavennlige passivhusløsninger for fremtiden.

Datarommet til Meteorologisk Institutt (Met) lå tidligere i det gamle hovedbygget på Blindern. Allerede for noen år siden nærmet man seg metningsnivået når det gjelder energitilførsel og kjølemuligheter. Met er landets største utvikler og forvalter av avanserte værdatasystemer, der trygge og driftsikre lagringsmuligheter møter svært strenge krav. Tallhall er en toetasjers bygning ved siden av Mets eksisterende kontorer. Andre etasje består av kontorer, møterom og kantine, mens første etasje i sin helhet utgjøres av rom med datafasiliteter – en tallhall.

Mets intensjoner var fra starten av å bygge et miljøriktig bygg etter sine egne forutsetninger. I den utlyste anbudskonkurransen våren 2008, ble Pir II Arkitektkontor, som hadde en anerkjent miljøprofil og -holdning fra tidligere prosjekter, foretrukket i prosjekteringen.

FutureBuilt på banen
– Vi hadde tegnet og prosjektert og det begynte å bli mer offentlig kjent at vi skulle bygge. Da kom FutureBuilt med en forespørsel om vi ville være med og la Tallhall være et forbildeprosjekt. Fra da av ble miljøkravene tydeligere og bedre definert. På den tiden fantes det ikke en standard for passivhus i Norge når det gjaldt kontorbygg, men FutureBuilt med sine rådgivere kom med gode innspill på problematikken rundt klimagasser, sier prosjektkoordinator i byggekomiteen for Met, Ståle Skramstad.

Klare mål
Det er mange viktige partnere i det tiårige programmet FutureBuilt. La noen være nevnt, og i hvert fall ikke alle glemt; kommunene Drammen og Oslo, Enova, Grønn Byggallianse og Norske Arkitekters Landsforbund. FutureBuilts visjon er å utvikle klimanøytrale byområder i kombinasjon med høykvalitets arkitektur. Fra dagens virkelighet er målsettingen å redusere klimagassutslippene fra transport, energi- og materialforbruk med 50 prosent. Siktemålet er å være en plattform for innovasjon, kompetanseutvikling og erfaringsformidling, også ved å være et utstillingsvindu både her hjemme og internasjonalt.

– Bygget var ikke detaljprosjektert, men formgivning og arealdisposisjoner var på plass. Enkelte av FutureBuilts konkrete målsettinger hadde vi den gang ikke hatt så mye fokus tidligere, men et energieffektivt bygg hadde vi i bakhodet hele tiden. Samarbeidet med FutureBuilt ga oss noen utfordringer, kanskje spesielt på materialbruk og klimagassutslipp, bekrefter arkitekt Håvard Skarstein fra Pir II Arkitekter.

Et bygg i bevegelse
Den gode arkitekturen med det særegne uttrykket i Tallhall er en utfordring med tanke på samtidig energivennlig design.– Formen er et delvis svar på hva vi mente situasjonen rundt hadde behov for. Deler av første etasje vrir seg og stikker ut og danner et avgrenset uterom. Vridningen gjorde at bygget forlot sin egen base og tillot plass til kjølemaskinene på taket. Vinklene i fasadene er en videreforedling av vridningen i bygget. Det er et bygg i bevegelse, som også er synliggjort i veggene, forklarer Skarstein.

– Et datasenter er en storforbruker av energi og utfordringene er å nyttiggjøre seg av overskuddsvarmen på en fornuftig måte. Vi valgte derfor isvann og glykol som energibærer. Våre serverrack er direkte tilkoblet isvann og fungerer nærmest som et kjøleskap med en kald og en varm side. Turtemperaturen inn i rackene ligger på ca 14 grader med en returtemperatur på ca 20. For å utnytte de 20 gradene sendes deler av returvannet gjennom en varmepumpe som hever temperaturen til oppvarmingsbehovet for annen etasje. Før returvannet sendes opp til kjølemaskinen igjen, sendes den ut i en sløyfe under gangveien foran bygningen. Så lenge bakketemperaturen er under 14-15 grader vil kjølemaskinene som er plassert på taket gå på frikjøling. Det vil si at vi bare bruker pumper og vifter og ikke kompressorer til kjøling. En bieffekt er selvsagt også at vi får en snø- og isfri gårdsplass i vinterhalvåret, sier byggdriftsansvarlig på Meteorologisk Institutt, Kjetil Dahl.

Årnesfirmaet Eide Entreprenør har hatt ansvaret for byggentreprisen. Byggets ytre bærer preg av at fasadene heller ut og inn, ikke er i vater eller har underskudd på rette vinkler.

– Vinkelen og vateret var to verktøy vi ikke fikk mye bruk for ute, smiler prosjektleder Rune Aasland.

– Noe liknende byggeprosjekt har jo heller ikke vi vært borti tidligere. Tidsfaktoren spilte en vesentlig rolle, alle måtte jo tenke nytt hele tiden. Med de særskilte konstruksjonene og kravene fra rådgiverne var det jo en del spesielle utfordringer. Vindusinnsettinger, spesiell isolering og strenge tetthetskrav. Det er brukt Glava Extrem i vegger og tak, og noen kilometer med Glava Tape har gått med til tetting av alle gjennomføringene, understreker Aasland.

Det høye fokuset på passiv energidesign oppfyller Enovas krav til passivhusstandard for kontorbygg i Tallhalls andre etasje. I et forbildeprosjekt for FutureBuilt må ikke minst materialvalgene være bevisste og miljøriktige. Første etasje har lavkarbon sement i betongkonstruksjonene, der en del av klinkeren erstattes av flyveaske og kalkmel. Sammenliknet med ordinær sement reduserte dette CO2-belastningen vesentlig. I andre etasje er lavemitterende og fuktregulerende materialer benyttet, her er også overflatebehandlingen miljøvennlig.

Kortreist
Andre etasje har en utstrakt bruk av trematerialer. Ask og osp går igjen i vegger og i himlinger.

– Selv om klimaregnskapet ikke hadde det med på det tidspunktet vi startet, så prøvde vi å finne en lys tresort fra Norge. Ikke et langreist trevirke fra andre land eller andre verdensdeler. Derfor er osp et hovedmateriale innvendig i bygget. Miljøkravet ga oss et ekstra argument å henge materialvalget på, sier Skarstein.

Resirkulerbart
Fasadeplatene er en ytterhud. Med tanke på kjøleaggregatene på taket ville arkitektene ha et materiale som kunne være åpent og lukket samtidig, uavhengig av hvor man betrakter bygget fra. Aluminiumsplatene er resirkulerte og perforeringen i dem skal gi assosiasjoner til skyformasjoner.

– Det er jo en debatt hvorvidt god arkitektur kommer i konflikt med energiaspektet. Gjennom dette prosjektet har vi vært opptatt av å vise at det ikke trenger være slik. Selv om det er utfordrende mener vi nå å bevise at det går an å tenke på begge deler samtidig. Formgivningen var låst før det ble bestemt at Tallhall skulle ha passivhusstandard. Det er jo oppløftende å se at det går an å komme langt med en formgitt arkitektur, fremfor et bygg kun formet som en kasse, sier Skarstein.

Kunnskapsbygging
– De endelige prosjektkostnadene er ennå ikke helt avklart. Men med all infrastruktur ligger det på et par og seksti millioner kroner, noe som er i tråd med budsjettet. Det har nok vært en del større prosjekteringskostnader enn i et ordinært bygg. De løypene vi har gått opp nå, vil mange etter oss ha fordeler av. Rådgivere og utførende som har bidratt i dette prosjektet har skaffet seg verdifull kunnskap og førstehåndsinformasjon om problematikk og utfordringer når det gjelder passivhus, avslutter Skramstad.

Tekst og foto: Trond Joelson


Flere prosjekter